Autisme i dag 4/2021

Medlemsblad for Autismeforeningen i Norge

AUTISME I DAG 4/2021 Medlemsblad for Autismeforeningen i Norge

TEMA Kvinner på spekteret Lina Liman – Kunsten å forstå seg selv Samtale med tre unge kvinner på spekteret Monotropism (The Autistic Mind) Intervju med kunstner Kamilla Langeland

10 tips for en gladere jul

AUTISME I DAG

Utgiver Autismeforeningen i Norge. Fire utgivelser per år Ansvarlig redaktør Joachim Svendsen Kontakt post@autismeforeningen.no Abonnement Årsabonnement kr. 300,- Medlemsbladet er gratis for Autismeforeningens medlemmer Spørsmål om abonnement: post@autismeforeningen.no Tlf. 23 05 45 70 Redaksjonen Susanne Angell-Olsen Janicke Mathisen Redaksjonskomitéen Hege Nerstad Gundersen Sonja Lillevik Cathrine Pettersen v/Kathrine Storm-Olsen Foto av Lina Liman på omslaget: Sara Mac Key Foto og illustrasjoner, når ikke annet er oppgitt: Shutterstock eller Autismeforeningen i Norge Grafisk design Orgservice AS

I NORGE Au�smeforeningen

Veiledningstelefon: 23 05 45 72 Autismeforeningens veiledningstelefon er normalt betjent på:

Mandag kl. 10.00 - 14.00 Onsdag kl. 10.00 - 14.00 Torsdag kl. 10.00 - 14.00

Sekretariatet: 23 05 45 70 Autismeforeningen kan nås på hverdager mellom kl. 9-15 E-post post@autismeforeningen.no Besøks- og postadresse Wergelandsveien 1-3, 0167 Oslo www.autismeforeningen.no På våre nettsider finner du mer informasjon om foreningen, våre tilbud, våre ansatte, lokallag, likepersonstjenesten med mer

Følg oss i andre medier

facebook.com/autismeforeningen

youtube.com/autismeforeningen

I NNHO L D

Hilsen fra redaktøren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Hilsen fra Sentralstyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 TEMA: KVINNER PÅ SPEKTERET Autisme hos jenter - sjeldent eller bare oversett? . . . . . . . . . . . 9 Kunsten å forstå seg selv Bokmøte om "Kunsten å feike arabisk" av Lina Liman . . . . . . . . 22 En time med Lina Liman, intervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Nylig fått diagnose? Hjelp til å håndtere det å bli diagnostisert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Samtale med tre unge jenter på spekteret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Som kunstner er det en fordel å tenke anderledes . . . . . . . . . 58 En historie om livet til en autistisk jente . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Vil du skrive tekst til autisme i dag? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 10 tips for en gladere jul . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Treff for voksne med ASD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Hva er tilrettelagt arbeid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Lokallag i autismeforeningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Lokallagenes likepersoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84

3

Hilsen fra redaktøren Joachim Svendsen

S iden sist har vi hatt stor glede av å igjen kunne delta på fysiske treff, selv om situasjonen fortsatt er slik at vi må følge godt med på smitteutviklingen og gjeldende tiltak. Åpningen av samfunnet gjorde det mulig for Litteraturhuset å fylles opp med tilskuere som ønsket å høre på en samtale mellom Lina Liman og Olaug Nilsen. Olaug har oversatt Limans bok, “Kunsten å feike arabisk”, til norsk. Boken skildrer Linas reise gjennom livet fram til hun fikk en autismediagnose i en alder av 32 år. Skildringene kommer inn på skole, psykiatrisk helse med innleggelser, spiseforstyrrelser og lettelsen over å få en forklaring på hvorfor livet har vært utfordrende. Takk til litteraturhuset og Olaug

som inviterte Autismeforeningen til arrangementet, som ble innledet av professor Anders Nordahl-Hansen ved Høgskolen i Østfold. “Å feike arabisk” er en metafor for en problemstilling veldig mange med autisme står overfor; det å føle seg utenfor. I samtalen beskriver Lina hvordan hennes vanskeligheter blir minimalisert av mange rundt henne. “Hun som er så smart og flink med språk kan da ikke ha så mye problemer?” Denne holdningen vil mange av våre medlemmer kjenne seg igjen i. De som selv har diagnose, kan oppleve at de ikke blir tatt på alvor og foreldre kan oppleve anklager om at de ikke gjør nok for at barna skal oppfylle sitt potensiale. Det er ingen tvil om at Lina er dyktig og

4

flink med språk, men også hun har måttet finne sin balanse mellom arbeid, fritid og hvile. “Autisme i dag” har hatt gleden av å møte henne, det kan dere lese mer om i saken “En time med Liman” på side 32. Ifølge professor Nordahl-Hansen har 80% av de med autisme også en annen psykiatrisk diagnose. Psykiatriske tilleggslidelser hos personer med autisme er ofte en konsekvens av manglende forståelse og tilrettelegging. I NOU 2020: 1 om Autismespekterdiagnoser og Tourettes syndrom anbefaler de en mer helhetlig tilnærming slik at pasienter med autisme får somatisk og psykiatrisk hjelp samtidig. Det håper jeg vi kan gjøre noe med.

Ved siden av treffet på kulturhuset har vi deltatt på stiftelsen SOR sin jubileumskonferanse! Jarle Eknes (daglig leder i SOR) og Tim Lunaas Heggelund (fra Marienlyst skole og i HELT MED) ledet konferansen,

som overordnet handlet om rettssikkerhet – Inkludering,

etikk og rettigheter. Vi fikk også anledning til å hilse på deltakerne på “Treff for voksne med ASD”, dere kan lese mer om treffet på side 76. Med ønske om en god juletid, Joachim Svendsen Nestleder Autismeforeningen i Norge (AiN)

5

Hilsen fra Sentralstyret

V i er fulle av energi og pågangsmot etter et spennende ledermøte og strategisamling i Bodø. Det er svært lenge siden vi har hatt mulighet til å møtes, og det å treffe representanter fra lokallagene over hele landet har vært svært nyttig og meningsfullt. Vi startet oppholdet i Bodø med en fagdag hvor forsker og klinker Marianne Berg Halvorsen snakket om psykisk helse hos barn og unge med autisme. Radarparet Stian Orm, PhD research fellow, Innlandet Hospital Trust, og Jon Løkke, vernepleier med hovedfag i psykologi, snakket om Stians vei fra utagerende barneautisme til studier i psykologi. Lørdagen var holdt av til strategiarbeid for foreningen.

Inndelt i grupper ble det diskutert store spørsmål; hvordan ser Autismeforeningen ut om 15 år? Hva er de viktigste verdiene til foreningen? Hvordan kan vi ivareta våre medlemmer på best mulig måte? Dette arbeidet legger grunnlaget for en ny strategi for Autismeforeningen, som legges frem på landsmøtet i oktober neste år. Selve ledermøtet ble avholdt på søndagen, og både handlingsplan og budsjett for neste år ble vedtatt. I tillegg fikk lokallagene presentert sine aktiviteter og fortalt litt om hvordan de siste årene har vært under pandemien. Vi er svært imponerte over all den innsatsen styrene i lokallagene og andre frivillige legger ned for å kunne gi våre medlemmer et best mulig tilbud.

6

Landsmøte 2022 Neste år har Vestfold lokallag jubileum, og vi avholder landsmøte på Tønsberg Quality Hotel, 21.-23. oktober 2022 Hva er et ledermøte? Ledermøte avholdes en gang i året. Her møtes sentralstyret, representanter fra styrene i lokallagene, Ressursgruppen for voksne med ASD, Kontrollkomiteen, Valgkomiteen, Faglig råd og sekretariatsleder. På møtet vedtas budsjett og handlingsplan for det påfølgende år.

SENTRALSTYRET Øverst fra venstre: Sonja Lillevik Monica Samland Lund Fiona Druett Cathrine Pettersen Nederst fra venstre: Joachim Svendsen (nestleder) Annette Drangsholt (leder) Ikke til stedet på bildet: Ruth Gravdal (varamedlem) Ketil Vestrum Einarsen (varamedlem)

7

TEMA Kvinner på spekteret – Kamuflering, identitet og tilhørighet

8

TEMA KVINNER PÅ SPEKTERET

Autisme hos jenter – sjeldent eller bare oversett?

Skrevet av: Kristine Victoria Magnus

A utisme er en diagnose som i stor grad er blitt forbundet med gutter/menn, skjønt flere jenter/ kvinner (f.eks Gro Dahle, Hannah Gadsby, Greta Thunberg, Daryl Hannah og Temple Grandin) har de siste årene fortalt åpent om egen autismediagnose. Mange kvinner møtes med mistro når de antyder at de kan være på autismespekteret og opplever det svært vanskelig å få utredning og diagnose. De fleste kvinner får først autismediagnose etter at deres autistiske barn er diagnostisert. [1] De fleste studier som er gjort på autisme er basert på forskning på gutter og menn, og diagnosekriteriene er satt deretter. Kun de siste årene

har det blitt satt søkelys på det faktum at symptomer, og dermed diagnosekriterier, kan være ulike for jenter og gutter – og at andelen autistiske jenter og kvinner kan være svært underrepresentert. [2] Ny forskning på autisme hos jenter/kvinner “The Autism in Pink” er et EU- finansiert prosjekt mellom autisme- organisasjoner i Europa som har forsket direkte på autisme hos kvinner. De hevder at særlig kvinner har vanskelig for å få utredning og autismediagnose, og sier at autistiske kvinner i stor grad er oversett og sent – eller aldri – diagnostisert. Ifølge den offisielle

9

nettsiden deres har det lenge vært en oppfatning at det er fem ganger så mange autistiske gutter og menn som jenter og kvinner, men at nyere forskning antyder at det sannsynligvis er mange flere jenter/kvinner på autismespekteret enn tidligere antatt. “The Autism in Pink”- prosjektet har vært opptatt av at de autistiske kvinnenes egne stemmer skal bli hørt, og støtter dermed opp om det velkjente prinsippet “Ingenting om oss uten oss”. Prosjektet har bl.a. ledet ut i en bok og en film som ligger åpent tilgjengelig på nettsiden til prosjektet. Online- boka Breaking the Silence, er en samling personlige tekster og tegninger av autistiske kvinner, som forteller deres historier, med egne ord. Dokumentarfilmen The Autism in Pink Documentary portretterer noen av kvinnene som deltok i forskningsprosjektet og deler deres liv med autisme – både prestasjoner og utfordringer i hverdagslivet. En oppfølger til prosjektet er på vei og heter Autism - Behind the Mask. [3]

Tony Attwood har forsket og skrevet mye om autisme – også hos jenter. Han skriver at hovedvekten av henvisninger til utredning for autisme gjelder gutter (i forholdet 10:1), mens forskningen hans tilsier at forholdstallet burde vært mye lavere. [2] I et svensk forskningsprosjekt, som omhandlet 100 jenter med lærevansker, sosiale vansker, eller oppmerksomhetsvansker, viste det seg at 90% av dem egentlig hadde autismespekterdiagnoser. Kun 8% av dem hadde riktig diagnose fra før, selv om jentene hadde store vansker og 47% av foreldrene hadde oppsøkt profesjonell hjelp før deres datter fylte 4 år. [4] Også forskning i Norge antyder det samme. En forskningsartikkel fra 2019 hevder det er god grunn til å tro at en del barn med autisme, og da spesielt jenter, enten ikke oppdages av helsevesenet, eller får diagnosen sent. [5] I en fagartikkel i Norsk logopedlags tidsskrift skriver Nils Kaland at

10

TEMA KVINNER PÅ SPEKTERET

jenter som har Aspergers syndrom har et «usynlig» handikap. Han henviser til ny forskning som viser at jenter på autismespekteret fremstår atferdsmessig som mindre ”autistiske” enn gutter. Kaland skriver i artikkelen: Relativt godt fungerende jenter med Asperger syndrom

desperat prøver å oppfatte hva som foregår i samspillet mellom mennesker. Spørsmål som ofte går igjen hos en del, er hvordan andre mennesker tenker og føler, og hvilke sosiale koder som gjelder. Noen med sosiale samspillsvansker klarer seg bra og trenger ikke nødvendigvis en diagnose. [6] For andre kan det å få vite at de er autistiske representere en stor lettelse, og innebære slutten på en vanskelig reise. [7] Da kan man endelig forstå hvorfor man synes det sosiale er både vanskelig og slitsomt, man kan lære seg hensiktsmessige mestringsstrategier og få forståelse – både fra samfunnet rundt, men også fra seg selv. Veldig mange jenter med udiagnostisert autisme føler det er noe «feil» med dem, strekker seg uendelig etter mål de kanskje aldri kan nå (på samme måte som andre) og en del «straffer» seg selv fysisk, utvikler depresjon, angst og/eller spiseforstyrrelser. Innenfor psykisk helsevern finnes forholdsvis lite

skjuler ofte svak sosial kompetanse gjennom å

fremstå som blide og aktive - eller som stille og lydige. De grunnleggende kognitive problemene manifesterer seg imidlertid ofte i komorbide, psykiske problemer som oppmerksomhetssvikt, spise- forstyrrelser, depresjoner, tvangsmessig atferd, fobier og sosial angst. [6] Videre forteller han at jenter med Aspergers syndrom ofte sliter med å etablere vennskap med andre på samme alder, og at mange føler at de har blitt ekskludert fra vennegjengen eller mobbet på skolen. Gjennom oppveksten føler de seg ofte som «outsidere», som

11

kunnskap om autistiske jenter, og om autistiske voksne. Man kan da risikere å i årevis behandle kun symptomer og aldri ta tak i de underliggende (sosiale) utfordringene. I tillegg blir tilstander

personen som utredes, men også kartlegge ferdighetsområder. [8] Alle mennesker trenger å kjenne egne styrker og føle mestring. Hva er forskjellene? Hva er det så som skiller autistiske jenter og gutter? Nils Kaland har lest mye om og forsket mye på autisme hos jenter - og hos voksne, og mange av forskningsartiklene hans ligger åpent ute på nett og kan leses på utdanningsforskning.no Ifølge ham er autistiske jenter mindre motorisk påfallende enn gutter, og «særinteressene» deres er ofte ikke så påfallende som hos guttene. Omgivelsene reagerer dessuten ikke så mye på jenter som er intenst interessert i f.eks hester, dukker (barbiedukker, reborndukker etc) eller en popartist. Men interessen for emnet kan være like altoppslukende. [6] I en undersøkelse av spesielle interesser hos en gruppe ungdommer med AS, uttalte en jente at hun ønsket at andre

innenfor autismespekteret ikke sjelden forvekslet med bl.a. schizofreni, og følgelig feilbehandlet. [7]

Da komiker Hannah Gadsby (se artikkel i Autisme i dag nr. 4/2019) fikk autismediagnose i voksen alder uttalte hun: «Jeg har alltid trodd at jeg ikke mestrer livet fordi jeg har angst og depresjon, men så viser det seg at jeg har utviklet angst og depresjon fordi jeg ikke har mestret livet.» Hun forteller hvordan hun etter diagnostiseringen har fått det mye bedre, både med seg selv, og i livet, fordi hun har kunnet gjøre kunnskapsbaserte tilpasninger og justeringer i livet sitt i forhold til sine vansker, sin sosiale usikkerhet – og ikke minst sine styrker. I den diagnostiske utredningen bør man nemlig ikke bare lete etter vanskene hos

12

TEMA KVINNER PÅ SPEKTERET

mennesker, framfor alt foreldrene, forsto at når hun stelte og red hester, tenkte hun ikke på noe annet enn det. Og når noe stresset henne, gikk hun for å se til en hest eller ri den, og det hjalp til å redusere stresset hennes. [9] Interessen for dyr eller et idol kan bli veldig intens hos autistiske jenter. Noen jenter kan utvikle spesielle interesser innenfor diktning og

skjønnlitteratur. Det kan dreie seg om interesse for å lese romaner (gjerne klassisk litteratur, som Shakespeare og Dickens) og/ eller ønske og behov for å skrive skjønnlitteratur. [10] Mens autistiske gutter gjerne beskrives som «små professorer» - med avansert vokabular og leksikalsk språk med mange faktaopplysninger, kan autistiske jenter minne mer om filosofisk

13

anlagte personer, med en hang til å gruble mye, tenke dype tanker, analysere sosiale relasjoner og reflektere over sosiale begivenheter og konvensjoner. [6] Autistiske jenter utvikler sjeldnere atferdsproblemer enn guttene, og det er ofte atferdsproblemer som foranlediger henvisning til en utredning. Mange jenter eller voksne kvinner med autisme, særlig de som har en betydelig intellektuell kapasitet, klarer å

fint, og enten ser ikke behovet for utredning, eller ønsker ikke å diagnostiseres. Men, for en stor del udiagnostiserte autister, kan den årelange følelsen av utilstrekkelighet og usikkerhet, samt det konsekvent høye stressnivået, og å hele tiden «yte-over-evne» uten nødvendig restitusjon, få negative følger. I en svensk undersøkelse fant man at angst var svært vanlig blant nevrodiverse jenter. Vanligst var separasjonsangst, spesifikke fobier, panikkangst og sosiale fobier. [11] I tillegg er det funnet at spiseproblemer, som anoreksi, kan være assosiert med autisme. [6] I boka «Knapp nok – et jenteliv med Asperger syndrom» (2015) skriver Helene Larsen kraftfullt og sylskarpt om hvordan hun levde med udiagnostisert autisme i 30 år, og hvordan hun strevde med dette, skadet seg selv alvorlig og utviklet anoreksi. [12] Også depresjon synes å være «vanlig» hos autister. Undersøkelser tyder på at 30-50 prosent av personer med autisme

utvikle strategier for å skjule sine vansker og autistiske

symptomer (de «kamuflerer» eller «maskerer»). Dermed vil som oftest foreldre, lærere og klinikere overse symptomene. [6] Noe av årsaken til den store kjønnsforskjellen i hvor mange som får autismediagnose, kan altså «bare» skyldes at det vanskeligere å diagnostisere autisme hos jenter enn hos gutter. Udiagnostisert – hva så? Som tidligere nevnt, kan det for noen være av liten betydning å få diagnose. Noen klarer seg helt

14

TEMA KVINNER PÅ SPEKTERET

utvikler depresjon, og både angst og depresjon forekommer hyppigere hos jenter enn hos gutter. [11] Noen jenter lærer seg som tidligere nevnt strategier for hvordan de kan handle i sosiale settinger. På overflaten kan det se ut som de kommuniserer på en gjensidig måte, mens en grundigere observasjon vil kunne avdekke at mange autistiske jenter ofte bare spiller en sosial rolle og tar i bruk en «oppskrift» for passende atferd. De bruker sine observasjonsevner og intellektuelle ferdigheter som «kamuflasjestrategi», ved først å observere nøye hva andre barn gjør - og så imitere. Men dette er svært krevende mentalt, særlig over tid, og kanskje får man ikke noe ut av det selv. I boka «Den største gaven» forteller forfatter Gro Dahle om hennes oppvekst med udiagnostisert autisme. Hun beskriver der hvordan hun som barn var høflig og snill og forsøkte å smile utenpå hele tiden, selv om hun ikke var glad inni seg,

men egentlig ville skrike, og om hvordan dette tæret på henne og fikk kroppslige følger - som hyppig febersykdom. [13] Ifølge Kaland (2010) er en annen strategi jenter med autisme kan bruke, å «forsvinne i mengden» eller bare holde seg for seg selv. I klasserommet unngår de gjerne aktiv deltakelse, forstyrrer ikke undervisningen og blir gjerne betraktet som klassens mønsterelev. Deres autisme kan forbli uoppdaget gjennom hele skolegangen, blant annet fordi de framstår som stille, rolige, høflige, lydige og skoleflinke. [6] Som vanlig ved autisme skjer det ikke sjeldent at barna «holder ut» gjennom skoledagen, og at psykiske og/eller fysiske reaksjoner og utbrudd først skjer i trygge omgivelser hjemme. Det kan da være vanskelig for lærerne å tro foreldrene som forteller om store følelsesmessige reaksjoner hjemme, om utmattelse, skolevegring og gråtetokter – når eleven på skolen fremstår som

15

flink, stille og lydig. Men når dette er et barns mestringsstrategi, i mangel av gode strategier og tilrettelegging, og barnet strekker seg langt for å opprettholde et sosialt ytre, vil barnet bli svært slitent, mobiliserer krefter langt over evne og samtidig føle seg som «fra en annen planet» eller at det er noe «feil» med dem. Med dette i bakhodet er det ikke vanskelig å forstå at stadig flere voksne kvinner opplever et enormt mentalt sammenbrudd (en såkalt «autistic burnout») i voksen alder, og først da blir – hvis de er heldig – utredet og oppnår dypere forståelse for seg selv og verden. Det er kjent at barn som er på autismespekteret har en betydelig større risiko enn andre elever for å droppe ut av skolen. Også mange autistiske jenter faller utenfor allerede i skoletiden, og opplever vansker på skolen - særlig rundt det sosiale. I en litauisk undersøkelse fant man at 8 av 11 jenter (ca 80 prosent) med AS hadde store problemer i skolen.

De fikk mindre hjelp enn guttene, og var oftere utsatt for mobbing. [14] I den svenske undersøkelsen (Kopp & Gillberg, 2003) viste det seg at de nevrodiverse jentene på langt nær fikk et tilfredsstillende skoletilbud, og at de i noen tilfeller ble mobbet i lang tid uten at skolen grep inn. For mange kan det altså være godt å få diagnose. Ghaziuddin (2005) sier så fint, at målet med å utrede og eventuelt å stille diagnose innenfor autismespekteret, er å kunne forstå, og å gi hjelp og støtte. Det er svært vanskelig å planlegge hjelpetiltak og tilrettelegging for mennesker man ser strever, dersom en ikke vet hva

vanskene består i. [15] Liane Holliday Willey fikk

autismediagnosen i godt voksen alder. Trettini år av livet hennes besto av et utall feildiagnoser og feilmedisinering. Å få en diagnose representerte et meningsfullt vendepunkt i livet hennes, og hun mener at en riktig diagnose på et tidligere tidspunkt kunne

16

TEMA KVINNER PÅ SPEKTERET

spart henne for lidelser gjennom en årrekke. [16] Willey har de siste årene skrevet mange bøker om autisme, blant annet den selvbiografiske boka Pretending to be Normal (1999) og selvhjelpsboka Safety skills for Asperger Women: How to save a perfectly good female life (2011). Det trengs mer forskning på autisme og jenter/kvinner Selv om det er en økende bevissthet om tilstander innenfor autismespekteret, mangler en del fagfolk, særlig innenfor psykisk helsevern for voksne, kunnskap om de grunnleggende særtrekkene ved autisme. [15] Kopp og Gillberg (2004) fant i sin undersøkelse at mange flere jenter enn forventet oppfylte kriteriene til en tilstand innenfor autismespekteret. Gjennomgående viser det seg at jenter med autisme kan gå udiagnostisert i årevis, eller til og med hele livet. Blant en rekke jenter som hadde fått påvist diagnose innenfor autismespekteret, viste det seg at

lærerne deres undret seg over at de i hele tatt skulle utredes med tanke på autisme; de hadde ikke oppdaget at de kunne ha større problemer. [6] Det foreligger relativt få undersøkelser der man har sett på forskjeller mellom kjønnene med hensyn til hvordan autisme viser seg. Følgelig har man lite forskningsbasert kunnskap om jenter med autismelignende tilstander og hvordan det kliniske bildet arter seg hos dem. Dette må det gjøres noe med. Samfunnet trenger å vite like mye om hvordan autisme arter seg hos kvinner, som hos menn. Og autistiske kvinner har rett til å vite at de er nettopp det – autistiske – og hva dette (kan) innebære for dem. Og når en jente blir utredet, eksempelvis på grunn konsentrasjonssvikt, uro, spiseforstyrrelser, angst og depresjon, bør man ha i tankene at det underliggende problemet kan være en tilstand innenfor autismespekteret. Hvis de grunnleggende problemene

17

blir identifisert på et tidligst mulig tidspunkt, kan det gjøre det lettere å legge til rette for et tilpasset opplæringstilbud, og man kan forhindre utvikling av alvorlig angst, depresjon og/eller «Autistic burnout» i tidlig eller senere voksen alder. Du er deg – og god nok! I boka Den største gaven (Tuft, 2018), hvor barn og unge forteller om hvordan det er å leve med autisme, skriver «Klara», 17 år: «For tre måneder siden fikk jeg Asperger. Det var som å få en stor gave, den største gaven jeg kunne få. Det var som om alt jeg har lurt på om meg selv falt på plass.» Også Gro Dahle forteller i samme bok at hun følte det som en stor lettelse da hun forsto at hun var på autismespekteret. [13] Jenter og kvinner med autisme må få hjelp til å kunne akseptere seg selv som de er. Da trengs informasjon om autisme blant jenter/kvinner – også på norsk –,

kunnskap hos helse-, barnehage- og skolepersonell, samt åpenhet og aksept i samfunnet. For jenter med autisme er det viktig at de kan føle seg trygge – hjemme, i samfunnet, på skolen og i jobb. Det må legges til rette for at de får føle mestring, gjøre gode erfaringer, eksempelvis gjennom godt tilrettelagt skolegang med muligheter for å utvikle vennskap. Gode relasjoner kan bidra til at jentene får mer selvtillit og et bedre selvbilde. Samtidig kan det ligge en stadig smerte i dette å være inkludert og samtidig "annerledes", da mange autistiske jenter til tross for å være sosialt inkludert føler seg utilstrekkelige. Kaland (2007), skriver (…) en grundig utredning er alfa og omega i tilfeller der barn og ungdom faller utenfor det sosiale fellesskapet i skole og samfunnsliv. Dersom en diagnose stilles, bør den gagne den det gjelder (…). [6] Han skriver også at det ville være synd å frata autister mulighetene til

18

lære oss å akseptere oss selv og respektere oss selv for de vi er, med våre sterke og svake sider, med våre sårbarheter og begrensninger, med vår måte å være oss på! [12] Tips til videre lesning: se henvisninger i teksten og referanselista på de neste sidene.

å få satt ord på utfordringene sine, og å få den forståelse og hjelp man eventuelt trenger. [7] Autistiske jenter og kvinner har et sårt behov for å få hjelp til å akseptere seg selv. Gro Dahle (2015) skriver så fint i forordet til boka Knapp nok: (…) det er det det handler om, å lære seg å leve med seg selv (…) uansett om vi er nevrotypiske eller atypiske, å

19

Referanser [1] R. Simone, Aspergirls - Empowering females with Asperger syndrom, Jessica Kingsley Publishers, 2010. [2] T. Attwood, “The Pattern of Abilities and Development of Girls with Asperger's Syndrome,” 1999. [3] Autism in pink, “Autism in pink,” With the support of the Lifelong Learning, [Online]. Available: http:// autisminpink.net/. [4] S. Kopp, “GIRLS WITH SOCIAL AND/OR ATTENTION IMPAIRMENTS,” "To all the girls out there in need of recognition" , 2010. [5] autismespekterforstyrrelser hos barn i Norge,» Tidsskrift for Den norske legeforening, 2019. [6] N. Kaland, «Det «usynlige», sosiale handikap: Jenter med Asperger- syndrom,» Norsk Tidskrift for Logopedi, 2010. A. H. A.-S. Ø. S. S. T. R.- K. P. M. I. J. L. B. C. S. Pål Surén, «Diagnostisering av

[7] N. Kaland, ««Det var en lettelse å få vite hvorfor jeg ikke var som andre»: Om å få stilt en autisme- eller Asperger syndrom-diagnose,» Tidsskrift for norsk psykologforening , pp. 2-7, 2007. [8] T. Attwood, “Diagnosis in adults,” in Coming out Asperger: Diagnosis, Disclosure and Self-Confidence , 2005, pp. 32-52. [9] M. A. Winter-Messiers, “From tarantulas to toiletbrushes. Understanding the special interest areas of children and youth with Asperger syndrome.,” Remedial and Special Education, pp. 140-152, 2007. [10] L. W. Holliday, Pretending to be Normal: Living with Asperger's Syndrome, Jessica Kingsley Publishers, 1999. [11] S. K. &. C. Gillberg, “Swedish child and adolescent psychiatric out-patients,” European Child & Adolescent Psychiatry, p. 30–35, 2003.

20

TEMA KVINNER PÅ SPEKTERET

[12] H. Larsen, Knapp nok - Et jenteliv med Asperger syndrom, SPISS Forlag, 2015. [13] M. Tuft, Den største gaven - min historie om autisme, 2018. [14] S. &. P. D. Lesinskiene, “Prevalence of Asperger syndrome among children in Vilnius.,” International Journal of Circumpolar Health. Artic Medical Research, 2001. [15] M. Ghaziuddin, Mental health aspects of autism and Asperger syndrome., London: Jessica Kingsley Publishers, 2005. [16] L. H. Willey, “To tell or not to tell: that is the Aspie question.,” in Coming out Asperger. Diagnosis, disclosure and selfconfidence. , I. D. Murray, Ed., London, Jessica Kingsley Publishers., 2006, pp. 19-31.

I NORGE Au�smeforeningen

Veiledningstelefonen 23 05 45 72 Mandag kl. 10.00 - 14.00 Onsdag kl. 10.00 - 14.00 Torsdag kl. 10.00 - 14.00 På veiledningstelefonen kan alle medlemmer henvende seg for å få svar på stort og smått. Også andre kan bruke veiledningstelefonen. Noen ganger er det stor pågang, men bare prøv igjen litt senere dersom du ikke får svar med en gang. Vi vil gjerne høre fra dere.

21

Kunsten å forstå seg selv – Om bokmøtet på Litteraturhuset 29. september 2021

Skrevet av: Kristine Victoria Magnus Foto: Sara Mac Key

«En del av meg døde. En annen del begynte endelig, endelig å leve.» Dette skriver den svenske forfatteren Lina Liman om å få autismediagnose i voksen alder - en reise hun forteller om i boka «Konsten att fejka arabiska». Etter å ha slitt hele livet med å være som alle andre, kunne hun endelig være

seg selv. Og hun er ikke alene om dette. Mange autistiske kvinner får nemlig aldri riktig diagnose, eller de diagnostiseres først i voksen alder. Onsdag 29. september 2021 avholdt Litteraturhuset i Oslo arrangementet «Å forstå seg selv». Anledningen var utgivelse av den norske oversettelsen av Lina Limans bok.

22

TEMA KVINNER PÅ SPEKTERET

En fortelling om autisme Det er forfatter og dramatiker Olaug Nilssen som har oversatt boka til norsk. Hun har tidligere skrevet om autisme i nær familie i den kritikerroste romanen «Tung tids tale». Den nynorske versjonen av «Konsten att fejka arabiska» har fått tittelen «Kunsten å feike arabisk – ei forteljing om autisme». Denne onsdagen møttes Nilssen og Liman til en åpen og ærlig samtale om boka, og om Lina Limans reise mot diagnostisering og å forstå seg selv. Det var Olaug Nilssen selv som ledet samtalen, og i salen satt om lag hundre tilskuere. Kunsten å feike Lina Liman er en svensk journalist og forfatter. Hun har tidligere skrevet boka «När mörkret kom - en bok om anorexia» (2000). I 2017 gav hun ut den selvbiografiske boka «Konsten att fejka arabiska», som beskriver hvordan brikkene falt på plass for Liman da hun ble diagnostisert med autisme i voksen alder. Da hadde hun levd

ORDFORKLARINGER

• Feike - etterlikne, simulere fra det engelske ordet «fake») • Spekteret - autismespekteret • Burnout - utmattelse, utbrenthet • Nevrotypisk (NT) - opprinnelig brukt om ikke- autister. Betegner de som har en typisk nevrologi, dvs de som ikke har autisme, dysleksi, ADD/ADHD osv. • Nevrodivers (ND) - person med nevrologi som avviker fra den nevrotypiske, bl.a. autister. • Kamuflere - gjemme, maskere • heterogenitet - uensartet eller ulikeartet. Det er det motsatte av homogenitet.

23

Olaug Nilssen (til venstre), Lina Liman (til høyre) Foto: Susanne Angell-Olsen

udiagnostisert i 32 år, men hun har alltid visst at det er noe som ikke helt stemmer. Hun har følt seg defekt og i dårlig stand til å mestre livet. Men hun lærte seg å feike (kamuflere, etterligne) for å passe inn, helt til det rett og slett ikke gikk lenger. For maskering er slitsomt og svært krevende, og da hun var 25 år, totalhavarerte hun. Da hun endelig fikk autismediagnosen, hadde hun vært pasient i

psykiatrien i sju år, møtt nesten hundre leger, vært tvangsinnlagt og gått på sterke medisiner. Og hun hadde flere selvmordsforsøk bak seg. Store mørketall At det tar svært lang tid før en kvinne får autismediagnosen, er ikke uvanlig. Ofte blir autistiske kvinner ikke oppdaget i det hele

24

TEMA KVINNER PÅ SPEKTERET

tatt. Samtalen mellom Lina Liman og Olaug Nilssen ble innledet med en kort men informativ introduksjon ved professor ved Høgskolen i Østfold Anders Nordahl-Hansen. Han har jobbet med autisme i over 20 år og har blant annet forsket på hvordan autisme framstilles i populærkulturen. - Tidligere var autisme en guttediagnose, og ratioen var 8 til 1. Så, for hver åttende gutt som ble diagnostisert med autisme, ble 1 jente diagnostisert. Nå estimerer mange forholdstallet til nærere 3 til 1, forteller han. Men han legger til at man fortsatt kan undre seg om dette er riktig, eller om det fortsatt er mørketall med hensyn til antall jenter med autisme. – Kvinner har en tendens til å kamuflere autismen, og spiller skuespill. Men dette koster mye og kan føre til burnout, sier Nordahl- Hansen. Han mener helsevesenet må bli mer oppmerksomme på jenter og kvinner med autisme og autismens store variasjoner.

– De siste 20 årene har det kommet mange gode studier som viser hvor stor heterogenitet det er i spekteret. Autisme er mye mer enn det vi har visst til nå. Nordahl-Hansen ønsker boka velkommen og påpeker ettertrykkelig at en bedre forståelse av hvordan autistiske personer har det, og deres opplevelser, i mye større grad oppnås ved hjelp av personlige beretninger, som boka til Liman, enn ved lesing av fagartikler. En etterlengtet bok Olaug Nilssen omtaler boka som «etterlengtet» og «en bok som trengs». – Endelig har vi fått en bok om en kvinne med autisme! Nilssen har ikke selv en autismediagnose. Hun så derfor behov for å kontakte norske Helene Larsen for konsultasjon under oversettelsesprosessen. Larsen er åpen om sin diagnose på spekteret og driver bloggen

25

aspergerinformator.com. Hun har også skrevet bøkene «Knapp nok. Et jenteliv med Asperger syndrom» og «Dømt til å (over) leve». Begge bøkene gir innblikk i hvordan et liv på autismespekteret kan være - spesielt for jenter - og begge omhandler temaer som også Liman skriver om; nemlig psykiske vansker og spisevegring. Disse alvorlige temaene tas også opp under samtalen på litteraturhuset. Nilssen forteller at mange autister opplever å få en eller flere tilleggsdiagnoser innen mental helse. – De har ikke mentale helseproblem, men utvikler det, presiserer hun.

hadde det bra, forteller hun. Hun kjente også på skyldfølelse. – Jeg følte meg som et privilegert menneske som ikke evnet å ta vare på og beskatte livet. Hun utviklet anoreksi og fikk både depresjons- og angstdiagnose. Hun var innlagt i psykiatrien flere runder, både frivillig og under tvang. – Jeg fikk hjelp, men ingenting hjalp. Behandlerne brukte feil innfallsport. Feil verktøykasse. Depresjonen og anoreksien var reell, men det var jo bare sekundærdiagnoser, så da ble kun det sekundære behandlet. De egentlige vanskene mine ble ikke tatt tak i. I etterkant er Liman blitt kontaktet av tidligere behandlere som ønsker å beklage det som skjedde med henne under behandlingen og at diagnostiseringen av autismen tok så lang tid. Men Limans reise og boka hennes har nå hjulpet flere andre med å få riktig diagnose. - Du er en av de viktige grunnene til

En dansk studie fant at autister hadde tre ganger større sannsynlighet for å få

selvmordstanker - eller faktisk begå selvmord. Selv føler Liman at hun mistet mange år av sitt liv på grunn av den sene diagnostiseringen. – Jeg følte meg defekt, og jeg følte at det var min skyld at jeg ikke

26

TEMA KVINNER PÅ SPEKTERET

der de forsket på mer enn 100 nevrodiverse jenter (autisme, ADHD mm). Ifølge denne forskningen blir jenter med autisme ofte feildiagnostisert. Dette skyldes blant annet at forskningen tidligere har fokusert på menn, og at de diagnostiske kriteriene er basert på gutters symptomer. Kunnskapen om at autisme hos jenter kan se annerledes ut er ikke tilstrekkelig kjent. For eksempel kan en utredning av en jente stoppe på det faktum at hun har familieforholdsproblemer og en spiseforstyrrelse, selv om dette kan være et symptom på en mer gjennomgripende bakenforliggende diagnose. Mange jenter blir derfor behandlet for angst, depresjon eller spiseforstyrrelser,

at vi er litt mer opplyste nå for tiden, skriver en av hennes tidligere leger til henne i en e-post. Også Liman selv føler at autismediagnosen forklarte veldig mye hun ikke tidligere hadde forstått. - Diagnosen fikk alle brikker til å falle på plass, sier hun. Ofte feildiagnostisert Liman er glad for at hun har fått diagnosen, selv om den kom sent. – Jeg har hatt flaks, sier hun. - Jeg vet mange som ikke klarte seg, som er døde nå, og som sannsynligvis hadde autisme uten å vite om det. Liman kaller autistiske jenter for de usette jentene, og henviser til en doktoravhandling av Svenny Kopp («Girls with social and/or attention impairments»). Kopp er en svensk psykolog og forsker som har doktorgrad i Asperger syndrom hos jenter. Sammen med kollega Christopher Gillberg gjennomførte hun noe som ofte kalles «Den store jenteundersøkelsen»,

uten at noen oppdager at de har en underliggende

autismespektertilstand. Noen får aldri vite at de har autisme, eller oppdager det først i voksen alder, som Liman. Og når de dermed overkompenserer, over mange år, risikerer de å bli utbrente og å få psykiske problemer som depresjon,

27

angst, tvangsadferd og psykose. Man tenker gjerne at det er bra å klare å skjule autismen, at man da får flere sosiale muligheter og at færre vil være dømmende. Men studier viser at kamuflering er veldig skadelig for den psykiske helsen. Det er til og med en risikomarkør for selvmordstanker. Derfor er det viktig at vi klarer å fange opp disse jentene så tidlig som mulig, for å kunne hjelpe dem å manøvrere i livet, uten å slite seg ut. – Men hvorfor er det vanskeligere å diagnostisere autisme hos jenter? undrer Nilssen. Liman tror kvinner jevnt over er mer sosialt orientert enn menn, og er mer opptatt av å bli akseptert sosialt. - Kvinner er generelt bedre på å feike arabisk - på gruppenivå! hevder hun. Også ifølge Svenny Kopp er det kjønnsforskjeller når det kommer til håndteringen av det sosiale. Jentene er flinkere til å dekode det sosiale spillet og kan leke

empatiske i samspill med andre barn. Noen jenter utvikler også venninneforhold, men som regel bare til én annen jente, ikke til en hel gruppe. Dette gjelder imidlertid ikke alle. Drømmen Bokas tittel, «Kunsten å feike arabisk», kommer fra en drøm Liman hadde. I drømmen var hun blitt håndplukket til en journaliststilling i en helt ny avis, men oppdaget på første arbeidsdag at avisen var marokkansk. Ettersom hun ikke kan et ord marokkansk, blir hun i stuss over hvordan hun kunne ha landet jobben. Kanskje hadde hun lykkes i å feike arabisk? Så bra at de til og med tror at hun kan språket? Når hun i drømmen prøver å si fra seg jobben, protesterer omgivelsene. De mener hun må stole mer på seg selv, og ikke gi opp så lett. Ingen ser ut til å forstå problemet. Det der med arabisk kan vel ikke være noen hindring for henne - hun som er så flink!

28

TEMA KVINNER PÅ SPEKTERET

hva hun snakker om. – Strømper er et veldig vanlig problem. De må være like, og de kan ikke være krøllete og ikke ha skarpe sømmer. Liman beskriver videre hvordan mange med autisme har det som kalles en ujevn evneprofil, der de på såkalte evnetester skårer eksepsjonelt godt innen noen områder, og godt under gjennomsnittet på andre områder. – De nevrotypiske har stort sett en jevnere evneprofil, og kan derfor synes det er vanskelig å forstå hva det vil si at ens evne innen et område ikke nødvendigvis reflekterer evnen på et annet område. En ujevn evneprofil gjør det vanskelig å vite hva man kan forvente, både av seg selv og av andre. Måtte justere arbeidslivet Liman har vært aktiv i arbeidslivet, men uten kunnskap om sine begrensninger og uten tilpasninger. – Jeg har jobbet heltid mange

I det hun våkner, husker hun drømmen. Og symbolikken kjennes nesten overtydelig. Nemlig at problemene og begrensningene Liman opplever i hverdagen er vanskelig for andre å se og forstå. Verden begriper ikke hvordan hun, «som kan så mye», kan bli helt handlingslammet i situasjoner de fleste gjør automatisk. – Hvilke situasjoner tenker du på da? Spør Nilssen, etter at Liman har lest opp beskrivelsen av drømmen fra boka. – Som å pusse tennene for eksempel. Jeg ante ikke at dette er noe de aller fleste automatiserer. For meg er det en stor, nesten uoverkommelig oppgave hver eneste gang, forteller Liman. – Nå har jeg skjønt at det med å pusse tennene er noe ganske mange autister strever med. Og så er det jo dette med strømper…. På dette tidspunktet ser Liman ut mot salen, og det er tydelig at det er mange i publikum som skjønner

29

Hvordan tar man en oppgave lett? Hvor langt er passelig langt? Hva er bra ok? Når er jeg ferdig med dette? Disse tingene klarte jeg aldri å forstå, og jeg evnet ikke å sette grenser for meg selv. Når hun leser dagbøker fra tenårene og ser tilbake, ser Liman hvor utmattende livet hennes har vært. Hun skjulte (altfor) lenge vanskene sine og satset jernet på det hun er god på. Det gikk bra - en stund. Sterk og viktig bok «Kunsten å feike arabisk» er en skjønnlitterær bok, som forteller om Limans liv, men inneholder også faglige avsnitt om autisme. Nilssen trekker frem dette som et stort pluss med boka, både fordi det er mye å lære, og fordi noen av kapitlene er ganske sterke i kosten. - Særlig de første kapitlene er ganske sterke, og beskriver veldig tydelig hvor nødvendig det var for deg å få diagnosen, sier Nilssen til Liman under samtalen. Liman nikker bekreftende. Hun har

ganger, men det gikk jo aldri, sier hun. Etter diagnostiseringen har hun vært igjennom en kartleggingsprosess der hun har fått hjelp til å finne ut hvor mye hun kan klare å jobbe og hva som kreves for at det skal gå bra - over tid. – Etter mye frem og tilbake kom vi fram til at 48% var smertegrensen, så nå jobber jeg deltid. Hun har fått tilpasset arbeidsoppgavene og arbeidsmiljøet. – Jeg har for eksempel færre fokusområder og jobber til faste tider. Jeg har helt sluttet med turnus og kveldsarbeid. Liman har også fått hjelp til å gjøre avgrensninger og vurderinger. – Ordene «passelig» og «godt nok» er helt arabisk for meg! Slår hun fast. – I skoletiden overpresterte jeg hele tiden, og klarte aldri å lempe på kravene. Jeg forstod aldri når en oppgave var ferdig, eller når jeg hadde øvd nok til en prøve.

30

TEMA KVINNER PÅ SPEKTERET

det i dag bedre enn på lenge, selv om hun innrømmer at hun fortsatt feiker en del arabisk. Det tar tid å finne tilbake til seg selv. I dag jobber hun mest i sitt eget firma, og foreleser og sprer kunnskap om autisme. Det er Det Norske Samlaget som har utgitt den norske versjonen av boka. Den er nå blitt inkludert i den norske innkjøpsordningen

for litteratur, som administreres av Norsk kulturråd. – Det er en kjempebekreftelse, sier Nilssen. - Dette er en bok som trengs! Boka kan lånes på mange av landets bibliotek og er i salg i de fleste bokhandlere - både i butikk og over nett. En flott julegave!

LESERKONKURRANSE Kjære leser av Autisme i dag! Har du et godt råd, tips eller triks til hvordan man kan slutte å feike arabisk, og i stedet være mer tro mot seg selv? Send inn til: post@autismeforeningen.no med emnet: “Leserkonkurranse Autisme i dag” innen 15. januar 2022. Tipset ditt kan komme på trykk Autisme i dag 1/2022 og en av dere som har sendt inn vil vinne en signert utgave at «kunsten å feike Arabisk» av Lina Liman!

31

En time med Lina Liman Intervju med Lina Liman og Autismeforeningen i Norge (representert av Susanne Angell-Olsen og Kristine Victoria Magnus) I etterkant av Litteraturhusets møte med Lina Liman og Olaug Nilssen var ikke Skrevet av: Susanne Angell-Olsen Foto: Zandra Erikshed

Hvordan opplevde hun å få den, og hvem fortalte hun det til? I tilfellet, hvordan fortalte hun det? Når hun og folk fikk vite, fikk hun det lettere? Hvordan finne balanse mellom arbeid, fritid og egentid? Feiker Lina fortsatt Arabisk? Vi tok med oss spørsmålene til Lina. Hun møtte oss med åpenhet

Autismeforeningen mindre nysgjerrige på forfatteren,

journalisten og personen, Lina. Vi undret oss over hvordan hun, etter flere år med autisme uten å vite om det, gikk frem for å få diagnose?

32

TEMA KVINNER PÅ SPEKTERET

og mot mens hun delte stort av seg selv, i håp om at ved å sette ord på eget liv vil hun kunne gi noe til andre. Lina Liman er en viktig representant for mennesker med ASD og setter søkelys på hvilke utfordringer samfunnet må imøtegå på veien til inkludering og like rettigheter for alle. Boken hennes «Kunsten å feike Arabisk» skriver seg inn i den, dessverre, lange tradisjonen om hvordan kvinners helse blir misforstått og nedprioritert. Linas ord åpner døren til et delt erfaringsrom hvor hennes opplevelser kan bidra til gjenkjennelsesglede og kunnskapsutviklingen vi så sårt trenger. Færre kvinner enn menn med diagnose Nyere populasjonsstudier fra England viser en forekomst av ASD på minst 1 prosent. «Hos de med ASD med IQ innenfor normale variasjoner eller moderat psykisk utviklingshemning, er forekomsten ifølge Brugha og medarbeidere (2016) på 1,9 % for menn og 0,2

% for kvinner» (Kaland, 2017). Det vil si at 1 av 10 i denne gruppen med ASD er kvinner. I Autismeforeningen hører vi til stadighet fra folk, særlig kvinner, som ikke blir trodd når de forteller om sin ASD, og dette er noe Lina kjenner seg igjen i. Hun forteller: – Jeg trodde knapt selv at diagnosen stemte. Jeg som har hatt så mange kontakter, tenkte at noen burde jo ha kommet på dette. Årsaken til at Lina endelig ender opp med diagnosen er ikke at noen i helsevesenet plukket det opp. Det skulle man kanskje anta med alle personene hun hadde vært i behandling hos i løpet av mange år i helsevesenet. Derimot, så kommer hun ved en tilfeldighet over et radioprogram som nettopp handlet om kvinner med autisme, og hvordan man ikke oppdager dem selv når de er under oppfølging i psykiatri og helsevesenet. Lina opplever å kjenne seg veldig igjen i en av kvinnene som er med i innslaget som representerende eksempel.

33

Lina stiller spørsmål til hvordan hun skulle visst dette, og påpeker videre at hun jo nok har fortalt om det hun syns er vanskelig og hvordan disse utfordringene kjennes på kroppen, men stykkevis og ikke alt på en gang. Det er vel gjerne opp til legen å skulle kunne se mønsteret, og stille diagnose deretter? Lina skildrer det svenske systemet, men det minner om vårt i Norge. Å leve uten diagnose og dermed uten tilpasninger over mange år, vil gi overveiende sannsynlighet for at man møter legen sin med et komplekst og sammensatt symptombilde. Når den grunnleggende autismediagnosen ikke blir oppdaget og imøtegått vil fort symptomer på tilleggsdiagnoser som for eksempel angst, depresjon, spisevegring, stress og tvang øke. Følgelig er det forståelig nok gjerne vanskelig for allmennlegen, på hens tilmålte tid, å peile seg riktig inn og skaffe seg et ordentlig overblikk. Man går seg gjerne bort i det komplekse bildet pasienten

Hun sender derfor en lenke til sin nærmeste venn og sin mor, for å høre om det er bare henne som syns dette minner om noen de kjenner? Det syns de, og videre derfra snakker Lina med sin lege. Lina ringer ikke legen, hun skriver en e-post hvor hun lister opp de tegnene på autisme hun kjenner seg igjen i. – Jeg har lettere for å skrive, forklarer Lina. – Da får jeg prate ferdig, jeg blir ellers ofte avbrutt. Jeg prater langsomt og da blir folk utålmodige. Når legen treffer Lina dagen etter, lurer hun på hvorfor Lina ikke bare har fortalt om dette tidligere? Men, hvordan kan man vite hvordan alt henger sammen? Undrer Lina. Hun poengterer – Om man ikke kan autisme, så vet man egentlig ikke dette. At for eksempel lydsensitiviteten kan henge sammen med at man er fokusert og opptatt av detaljer i sosiale situasjoner.

34

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42 Page 43 Page 44 Page 45 Page 46 Page 47 Page 48 Page 49 Page 50 Page 51 Page 52 Page 53 Page 54 Page 55 Page 56 Page 57 Page 58 Page 59 Page 60 Page 61 Page 62 Page 63 Page 64 Page 65 Page 66 Page 67 Page 68 Page 69 Page 70 Page 71 Page 72 Page 73 Page 74 Page 75 Page 76 Page 77 Page 78 Page 79 Page 80 Page 81 Page 82 Page 83 Page 84 Page 85 Page 86

autismeforeningen.no

Made with FlippingBook - Online catalogs