TEMA KVINNER PÅ SPEKTERET
der de forsket på mer enn 100 nevrodiverse jenter (autisme, ADHD mm). Ifølge denne forskningen blir jenter med autisme ofte feildiagnostisert. Dette skyldes blant annet at forskningen tidligere har fokusert på menn, og at de diagnostiske kriteriene er basert på gutters symptomer. Kunnskapen om at autisme hos jenter kan se annerledes ut er ikke tilstrekkelig kjent. For eksempel kan en utredning av en jente stoppe på det faktum at hun har familieforholdsproblemer og en spiseforstyrrelse, selv om dette kan være et symptom på en mer gjennomgripende bakenforliggende diagnose. Mange jenter blir derfor behandlet for angst, depresjon eller spiseforstyrrelser,
at vi er litt mer opplyste nå for tiden, skriver en av hennes tidligere leger til henne i en e-post. Også Liman selv føler at autismediagnosen forklarte veldig mye hun ikke tidligere hadde forstått. - Diagnosen fikk alle brikker til å falle på plass, sier hun. Ofte feildiagnostisert Liman er glad for at hun har fått diagnosen, selv om den kom sent. – Jeg har hatt flaks, sier hun. - Jeg vet mange som ikke klarte seg, som er døde nå, og som sannsynligvis hadde autisme uten å vite om det. Liman kaller autistiske jenter for de usette jentene, og henviser til en doktoravhandling av Svenny Kopp («Girls with social and/or attention impairments»). Kopp er en svensk psykolog og forsker som har doktorgrad i Asperger syndrom hos jenter. Sammen med kollega Christopher Gillberg gjennomførte hun noe som ofte kalles «Den store jenteundersøkelsen»,
uten at noen oppdager at de har en underliggende
autismespektertilstand. Noen får aldri vite at de har autisme, eller oppdager det først i voksen alder, som Liman. Og når de dermed overkompenserer, over mange år, risikerer de å bli utbrente og å få psykiske problemer som depresjon,
27
Made with FlippingBook - Online catalogs