TEMA KVINNER PÅ SPEKTERET
Fikk diagnose først som 12 aring. Det kunne lett vært mye seinere.
Ett år før dette visste jeg ingenting om autisme. Særlig barneskolen var trøblete og vond for henne. Skolestart sammenfalt også med ny rolle som storesøster. Det var mange store endringer i livet hennes. Det var som at et lys ble blåst ut. Vi tenkte på denne tiden at dette utelukkende var knyttet til søskensjalusi. Nå vet jeg at både hjemmet og skolen krevde for mye av henne og gav henne for lite voksenstøtte. Tidligere skjønte jeg ikke hvorfor hun ikke klarte det samme som andre på sin alder. At hun ikke ble mer selvstendig på alle områder. Det med å holde orden på rommet, gjøre lekser, hjelpe til å rydde etter middagen og passe småsøsken med mer, var utfordrende for henne. På skolen var det ofte skifte
Hva kan jeg si? Det er jo så mye man kan si. Hvor skal jeg begynne? Min datter fyller i disse dager 14 år. Hun er vakker, sprudlende og aktiv. Hun kjøper klær, innreder rommet sitt og har ryddet barndommen ut i gangen. Hun kan ikke bestille selv i nettbutikkene ennå, siden hun ikke får jukse med alderen. Klærne er rosa eller i duse farger. Hun går på skolen de fleste dager. Hun treffer venner et par ganger i uken og har venner som bare er på skolen. Hun er vel som enhver som helst tenåring? Men i tillegg har hun sosial angst og har vært deprimert. Hun fikk diagnosen «atypisk autisme» da hun nettopp hadde fylt 12 år. For min datter er denne diagnosen som Asperger syndrom bare at hun har lavere skåre på en eller flere av de tre aksene.
67
Made with FlippingBook - Online catalogs