flink, stille og lydig. Men når dette er et barns mestringsstrategi, i mangel av gode strategier og tilrettelegging, og barnet strekker seg langt for å opprettholde et sosialt ytre, vil barnet bli svært slitent, mobiliserer krefter langt over evne og samtidig føle seg som «fra en annen planet» eller at det er noe «feil» med dem. Med dette i bakhodet er det ikke vanskelig å forstå at stadig flere voksne kvinner opplever et enormt mentalt sammenbrudd (en såkalt «autistic burnout») i voksen alder, og først da blir – hvis de er heldig – utredet og oppnår dypere forståelse for seg selv og verden. Det er kjent at barn som er på autismespekteret har en betydelig større risiko enn andre elever for å droppe ut av skolen. Også mange autistiske jenter faller utenfor allerede i skoletiden, og opplever vansker på skolen - særlig rundt det sosiale. I en litauisk undersøkelse fant man at 8 av 11 jenter (ca 80 prosent) med AS hadde store problemer i skolen.
De fikk mindre hjelp enn guttene, og var oftere utsatt for mobbing. [14] I den svenske undersøkelsen (Kopp & Gillberg, 2003) viste det seg at de nevrodiverse jentene på langt nær fikk et tilfredsstillende skoletilbud, og at de i noen tilfeller ble mobbet i lang tid uten at skolen grep inn. For mange kan det altså være godt å få diagnose. Ghaziuddin (2005) sier så fint, at målet med å utrede og eventuelt å stille diagnose innenfor autismespekteret, er å kunne forstå, og å gi hjelp og støtte. Det er svært vanskelig å planlegge hjelpetiltak og tilrettelegging for mennesker man ser strever, dersom en ikke vet hva
vanskene består i. [15] Liane Holliday Willey fikk
autismediagnosen i godt voksen alder. Trettini år av livet hennes besto av et utall feildiagnoser og feilmedisinering. Å få en diagnose representerte et meningsfullt vendepunkt i livet hennes, og hun mener at en riktig diagnose på et tidligere tidspunkt kunne
16
Made with FlippingBook - Online catalogs