Å være ung kvinne med autismespekterdiagnose Samtalen starter med at Lisa deler noe hun opplever har vært, og fortsatt er, veldig utfordrende med å være jente og å ha ASD. – Visste du at det har vært leger, eller vet ikke «fagfolk», i psykiatrien som har sagt til meg at jeg ikke har ASD lengre? Hun forteller at hun vet at det er de samme personene som har diagnostisert henne, som også har diagnostisert et annet
av de små, men viktige, samtalene, og om jeg kunne invitere dere lesere med. Det fikk vi lov til. Jeg skulle gjerne gått i detalj og skrevet litt om hvem disse jentene er, men for å bevare deres anonymitet og rett til å i denne sammenhengen bare være «ei ung jente på leir», vil jeg ikke røpe for mye. Jeg kaller dem derfor ved fiktive navn «Lisa», «Katrine» og «Edel». Det jeg kan si, er at ved meg sitter tre meget reflekterte jenter. De har kjent på mange utfordringer i livet, og stått i situasjoner som er tøffe på hjemmefront, skole og i møte med helsevesenet. Likevel evner de godt å reflektere over både egne og andres handlinger, samtalen med likepersoner virker å være forløsende. – Det var spesielt kjekt å treffe de andre ungdommene. Jeg opplevde at de snakket, og tenkte på samme måte som meg. Aldri før har jeg følt meg så "normal". Lei rdel taker, høst lei r med Aut ismeforeningen i Norge 2021
Foto: Susanne Angell-Olsen (fra leiren)
50
Made with FlippingBook - Online catalogs