for ASF (Robinson m. fl., 2013). Dette kan du lese mer om på side 9 i artikkelen Autisme hos jenter – sjeldent elle bare oversett? De unge kvinnene på leiren gir uttrykk for opplevelser og følelser i tråd med disse erfaringene. – Å maskere fungerer helt til situasjonen endres. Kat r ine Katrine forteller at hun maskerer gjennom å utvikle et manus hun kan følge for visse situasjoner, og ett hun kan iverksette i situasjonen hun skal inn i. Dersom situasjonen forandrer seg, og tar en uventet vending, kan det hende manuset hennes ikke lengre passer. Da trekker hun seg ut og observerer litt, før hun går inn i situasjonen igjen. Katrines måte å gjøre dette på illustrerer den massive kognitive innsatsen som kan ligge bak maskeringen av diagnosen. Over tid kan belastningen føre til psykiske problemer som stress, depresjon og utbrenthet. Jeg spør Lisa, Katrine og Edel om hva
For Katrine er diagnosen også betydningsfull. Hun forteller at for henne er det viktig å ha et vokabular til å beskrive utfordringene sine, og med en fastsatt diagnose er det lettere for utenforstående å forstå disse utfordringene. Lisa synes også det er lettere å bli forstått på denne måten og spiller inn:
– Når noen vet hva det er og kan skjønne at det er problemet . Kat r ine
Lisas erfaring har gjenklang i funn fra nyere forskning. Cridland og medarbeidere (2014) finner at fagfolk (barneleger, psykologer, psykiatere og andre), vegrer seg for å stille autismediagnosen hos jenter. Dette kan gjerne forklares av at jenter maskerer og kamuflerer autismen i større grad enn gutter, at diagnosekriteriene er rettet mot hvordan autismen arter seg hos menn (Brugha m.fl., 2016), at kvinner er mer robuste mot å utvikle autismespekterforstyrrelser (ASF) eller at menn er mer sårbare
52
Made with FlippingBook - Online catalogs