TEMA KVINNER PÅ SPEKTERET
– Alle har liksom noe, sånn at hvis det skulle være noe, så er det bare å si ifra. Også er det ikke noen spørsmål eller noe. Det er bare «ok, greit». Kat r ine Å slippe å måtte forklare er befriende. Jentene har satt pris på å kunne ha samtaler hvor de har «utforsket hverandres autisme» sier Katrine, dette har vært morsomt og en ny opplevelse for flere av dem. Lisa trekker frem en samtale hun syns var særlig artig, og at mange følte de kunne oppdage og kjenne igjen andres autisme. Fenomenet kjenner hun også igjen fra sitt familiemedlem som hun har snakket om tidligere, han har lagt merke til at Lisa er annerledes. Han er sjenert overfor andre, mens til henne kommer han uten å nøle og inviterer raskt til lek. Flere rundt dem har kommentert hvordan han virker å være klar over at det på en måte er noe likt og gjenkjennbart for ham hos Lisa. At det gir glede og støtte i å være sammen med andre på
for mennesker på spekteret til å kamuflere sine symptomer på diagnosen. Vi, Autismeforeningen og hver enkelt av oss, må bli med på å bygge et samfunn hvor nevrodiverse mennesker blir møtt med forståelse, respekt og aksept. Leiren – et pusterom? Kanskje kan en leir på Strandheim tilby en kortvarig pause som tilbyr et fellesskap hvor folk er frie til å være seg selv? Reiseveien for flere av deltakerne har vært lang, og jeg må spørre, hvordan har det gått å være så langt unna venner og kjente omgivelser? – Vel, jeg synes ikke det er så skummelt å komme hit. For jeg regner med at mange folk her er veldig forståelsesfulle og vet hvordan det er. Edel Katrine er enig, hun føler at i å komme hit til leiren så fantes det en underliggende forståelse for at alle er på spekteret.
55
Made with FlippingBook - Online catalogs