Mulige bivirkninger av koronavaksiner FAGSTOFF
Etter at nesten 8 millioner doser er satt, har Legemiddelverket mottatt 40.068 meldinger om mistenkte bivirk- ninger. Av disse er 21.560 meldinger behandlet. 3.591 er klassifisert som alvor- lige og 17.969 er klassifisert som lite alvorlige. Bivirkningsrapporten opp- summerer alle meldinger om mistenkte bivirkninger Legemiddelverket har behandlet. Hendelser etter vaksina- sjon meldes på mistanke, og derfor er det ikke gitt at det er noen årsakssam- menheng. Utfordringen er å skille symp- tomer og sykdommer som oppstår tilfel- dig, fra dem som kan ha sammenheng med vaksinering. Alle meldinger teller med i rapporten, uavhengig av om hen- delsen antas å ha sammenheng med vaksinasjon eller ikke. Alvorlige hendelser prioriteres Meldinger om alvorlige hendelser behandles først. Derfor gir ikke tallene et riktig bilde av fordelingen mellom alvorli- ge og lite alvorlige hendelser. Antall koronavaksiner som gis, går ned og antall bivirkningsmeldinger synker. Derfor publi- serer Legemiddelverket bivirkningsrapport og nyhet annenhver uke. Legemiddel- verket jobber fortsatt for fullt med å saksbehandle mottatte meldinger. Påvist covid-19 hos vaksinerte Ingen vaksiner gir 100 % beskyttelse mot verken infeksjon eller alvorlig sykdom. Koronavaksinene gir svært god beskyt- telse mot alvorlig sykdom og død av
covid-19, og god beskyttelse mot infek- sjon blant fullvaksinerte, skriver Legemiddelverket. Resultatene fra studier fra FHI viser at risikoen for å bli innlagt på sykehus med covid-19 er over 70 % lavere for delvaksinerte og fullvaksinerte, sammenlignet med uvaksinerte. I tillegg er det sett at fullvaksinerte har kortere liggetid og lavere risiko for å trenge behandling i intensivavdeling. Det er viktig å undersøke årsak til mang- lende beskyttelse etter vaksinering, slik at vi kan identifisere hvilke risikogrupper som kan ha manglende immunrespons. FHI overvåker syke vaksinerte Folkehelseinstituttet overvåker covid-19 sykdom hos vaksinerte. Per 7. november er 415 fullvaksinerte i alderen 65 til 84 år lagt inn på sykehus med covid-19. Nærmere 80% av de sykehusinnlagte til- hørte risikogrupper med økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Det har vært 107 covid-19 assosierte dødsfall blant fullvaksinerte, alle i alder 79 til 90 år. Dersom en vaksinert person blir alvorlig syk med covid-19 mer enn 1-2 uker etter fullført vaksinasjon, regnes dette som en gjennombruddsinfeksjon og en mulig vak- sinesvikt. Disse hendelsene skal meldes som bivirkning via melde.no. Det er så langt meldt 51 tilfeller, 11 meldinger gjaldt dødsfall. Menstruasjonsforstyrrelser Legemiddelverket mottar fortsatt mange meldinger om menstruasjonsforstyrrelser
og uventede underlivsblødninger etter vaksinering. Legemiddelverket har så langt behandlet 1404 meldinger om men- struasjonsforstyrrelser der 105 er klassifi- sert som alvorlige. De fleste meldingene er fra kvinner i fertil alder. I tillegg har vi fått 99 meldinger fra kvinner som opple- ver uventede underlivsblødninger etter overgangsalder. 94 av disse er klassifisert som alvorlige. Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket følger dette nøye opp. FHI gjennomfører en stor studie for å forsøke å avklare om det er en sammenheng mellom koronav- aksiner og blødningsforstyrrelser. Resultater fra studien kommer før jul. Menstruasjons- og blødningsforstyrrelser undersøkes også i det europeiske lege- middelsamarbeidet. Ungdom 12-17 år Behandling av bivirkningsmeldinger i aldersgruppen 12-17 år er høyt prioritert. Legemiddelverket følger nøye med og er spesielt oppmerksomme der- som det meldes om alvorlige hendelser etter vaksinering. Ungdom får oftest de samme vanlige og forbigående bivirkningene som voksne etter vaksinering. Per 9. november har det blitt satt over 336 000 doser på barn og unge fra 12 til 17 år. I perioden fra desember 2020 til 9. november 2021, har Legemiddelverket mottatt og behandlet 192 bivirkningsmeldinger i denne alders- gruppen. Av disse er 27 klassifisert som alvorlige.
behandling for søvnløshet. Imidlertid er det mindre kjent hva fordelene kommer av. Målet med denne studien var å teste om individuell variasjoner i søvn ble redusert med adferdste- rapien, og om reduksjonen var en konsekvens av adferdstera- pien på alvorlighetsgrad av søvnløshet og psykiske plager. Konklusjon: Det ble funnet reduksjon i alvorlighetsgraden av søvnløshet og spesielt psykiske plager ved bruk av adferdste- rapi. Disse funnene gir viktig bevis angående den terapeutis- ke virkningen av adferdsterapi og kan lede den fremtidige utviklingen av denne behandlingsmetoden. Publisert 04.11.202: Cecilie L Vestergaard, Øystein Vedaa, Melanie R Simpson, Patrick Faaland, Daniel Vethe, Kaia Kjørstad, Knut Langsrud, Lee M Ritterband, Børge Sivertsen, Tore C Stiles, Jan Scott, Håvard Kallestad Studien er publisert i Sleep
Effekten av internettbasert kognitiv atferdsterapi for insomni En ny studie viser at reduksjon i individuelle variasjoner av søvn førte til betydelige endringer i alvorlighetsgrad av insomni og psykiske plager ved bruk av dCBT-I (digital cogni- tive behavioral therapy). Disse funnene gir viktige bevis om den terapeutiske effekten av slik digital terapi og kan påvirke utviklingen av denne behandlingsformen. Forskere fra NTNU, St. Olavs Hospital, Folkehelseinstituttet, University of Virginia og University of Newcastle har i denne studien undersøkt om individuelle variasjoner av søvn ble endret med internettbasert kognitiv atferdsterapi for insomni og om endringen var en konsekvens av adferdsterapien på alvorlighetsgrad av insomni og psykiske plager. Digital kognitiv atferdsterapi for insomni er en effektiv
44
SOMNUS NR 4 – 2021
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online