V I HAR JO VÆRT SAMMEN OM AL T NOME: For 16 år siden ble kreftsyke Else fortalt at hun ikke kom til å leve særlig mye lenger. Siden har hun rukket å få brystkreft og tykktarmskreft. Så ble mannen Leiv, alvorlig syk. Nylig sluttet behandlingen å virke. – Vi har fått god trening i å snakke om døden. N å har vi skrevet ned sal- mer og musikk, som vi ønsker i våre begravel- ser.Vi har også skrevet ned, hvem vi ønsker skal bære kistene våre, forteller Else Fretland. Hun synes det er viktig at et – Så går det plutselig opp for meg: «Det er jo meg vi snakker om». Else er glad for at mannen er velsignet med godt humør: – Vi ler mye sammen. Det blir også mye galgenhumor. Men Leiv er redd for døden, det innrømmer han. – Ja, jeg er mest redd for å få pustebesvær. Anne Lill Aas, Telemarkavisa
ord som «døden» ikke blir visket ut. For hvorfor er det bare fødsler som skal forberedes og snakkes om, når døden også er en del av livet? Vi ler mye sammen Leiv Fretland føler likevel at det ikke er han det handler om. Det er som om de står utenfor seg selv når de diskuterer:
– Smertelindringen er blitt så bra i dag, at det tror jeg skal gå bra, trøster kona, som er utdannet sykepleier. Hun er livredd for å miste Leiv. – Vi har jo alltid vært sammen om alt.
14
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 8
Made with FlippingBook - Online magazine maker