Somnus nr 1_2018

Cheyne-Stokes

Farlig søvnsykdom H alvparten av alle som får hjertesvikt, rammes også av Cheyne- Stokes. Nå finnes det ikke trygg og sikker behandling for den farlige søvnsykdommen.

uten behandling

Halvparten av hjertesviktpasien- tene rammes av Cheyne-Stokes, samtidig den tid- ligere Cheyne- Stokes-behand- lingen viste seg å

Georg Mathisen Tekst

Det er viktig å skille mellom obstruktiv søvnapné og sentral søv- napné, konstaterer Arild Hetland. Overlegen ved Sykehuset Østfold er nettopp pensjonert, men forsker videre. Ikke minst på Cheyne- Stokes’ respirasjon. Opp og ned – Mens obstruktiv søvnapné kan avhjelpes med for eksempel skinne, vektnedgang eller CPAP, er det søvn- senteret det er noe i veien med ved Cheyne-Stokes. Du slutter å puste om natten uavhengig av om du har åpne luftveier eller ei, forklarer Hetland. Cheyne-Stokes betyr lange perioder med pustestopp, og senere perioder der du nesten hyperventilerer. Det starter rolig og langsomt, så puster du mer og mer, og så avtar det grad- vis igjen. – Så har man lurt på hva dette skyl- des. Det må være et eller annet med respirasjonssenteret, sier overlegen. Etter hjertesvikt Veldig mange utvikler Cheyne- Stokes etter hjertesvikt. Halvparten av alle som rammes av hjertesvikt, får det, faktisk. Når hjertet pumper dårlig, kan det være det som gir dår- lig gassutveksling og problemer med

være farlig nettopp for

hjertepasientene. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

pustingen. – For å si det enkelt: Ting er rett og slett i ulage, sier Arild Hetland. De farlige virkningene er de samme som for den som har obstruktiv søv- napné. Mindre oksygen, urolig søvn, raskere hjerteaksjon, mange oppvåk- ninger, du blir trøtt på dagtid, og alt dette kan føre med seg mange andre bivirkninger. Stoppet behandling Problemet er behandlingen. Den har vært der, men er borte igjen. – Rundt årtusenskiftet kom det en ny type maskin, ASV. Det er en slags avansert CPAP. Den hjalp deg både på utpust og innpust og fjernet omtrent hele Cheyne-Stokes-proble- matikken. Man mente at dette var redningen for disse pasientene, sier Hetland, og forklarer virkningen slik: – Disse pasientene slutter å puste fordi de føler at de har nok CO ₂ . Så, når kulldioksidet synker, så puster de veldig. Denne maskinen leste puste-

mønteret til pasientene og prøvde å jevne ut CO ₂ -nivået slik at de ikke hyperventilerte. Men for tre år siden var det slutt. – Da kom det en svær studie med pasienter fra hele Europa. Den kon- kluderte med at hvis du som hjerte- pasient brukte denne maskinen, så økte dødeligheten. Det var et kjem- pesjokk for alle – også for oss i Norge, som brukte den med god effekt. Vi syntes dette var rart, men vi turde ikke annet enn å stoppe, for- klarer Arild Hetland. Leter etter svar I dag er medisinerne uenige og forsk- ningen har ikke funnet nye svar ennå. Noen ser på Cheyne-Stokes som en slags kompensasjon etter en hjertesvikt, mens andre tenker at Cheyne-Stokes i seg selv forverrer hjertesvikten. – Nå leter vi etter en behandling. Vi har forsøkt å gi oksygen, men er redde for å gjøre det over lang tid.

14

SOMNUS NR 1 - 2018

Made with FlippingBook - Online Brochure Maker