Menneskerettigheter
Rettigheter som forutsetter synlighet – når CRPD møter synlighetslogikk Det første som forsvinner er ikke behovet – men synligheten av det Det slår meg hver gang jeg møter foreldre, fagfolk eller autister som forteller om kampen for hjelp: historiene er forskjellige, men mønsteret er det samme. Støttebehovene er til stede, de påvirker hverdagen, funksjonen, helsen – men likevel glipper rettighetene. Ikke fordi CRPD lover for lite, men fordi systemene våre bare gjenkjenner én type funksjonsnedsettelse: den som er synlig.
Tekst og foto : Marte Oline Dalmo
Som lærer, forsker og som autist ser jeg dette fra flere perspektiv samtidig. I intervjuer, dokumenter, saksmapper og klasserom. I møter med tjenester som vurderer behov etter det de kan observere, og det som er nevrotypisk gjenkjennelig. Og i historiene om barn, unge og voksne som først blir synlige når de faller. Når rettigheter forutsetter synlighet, skapes et gap mellom CRPDs intensjoner og praksis i norske tjenester. Ikke fordi mennesker ikke har rettigheter – men fordi systemene er bygd på antakelser om hvordan funksjonsnedsettelse “skal” se ut. Autister som maskerer, overkom- penserer eller fungerer godt på gode dager, faller mellom. De blir usynlige på papir, og dermed også i rettighetsvurderinger. Denne teksten handler om akkurat det gapet: Hvordan CRPD lover lik tilgang, mens synlig- hetslogikken i tjenestene våre gjør at mange autister ikke får det de faktisk har krav på.
Marte Oline Dalmo.
26 AUTISME I DAG
Made with FlippingBook - Online magazine maker