Når hjerneslag rammer
Heldigvis er det et høyt ekspertisenivå i Norge. Riktig rehabilitering som settes i gang så snart pasienten er i stand til det, er avgjørende og gjør det mulig å gjenvinne en god del av den tidli- gere funksjonen. I en rehabiliteringssituasjon er pasienter omringet av eksperter som er klar over at rehabilitering også har en psykologisk side, og pasienter opplever støtte og forståelse for deres reaksjoner. Norsk forening for slag rammede supplerer denne støtte ved å være en møteplass for slagrammede og deres pårørende. Vi tilbyr et bredt spekter av aktiviteter og støttesamtaler og jobber politisk for rettig hetene til de som er rammet av hjerneslag.
Hvordan oppleves det å få hjerneslag og gjennomgå en rehabiliteringsløype? Alle slag er forskjellige. Noen er knapt klare over hva som skjer under slaget. Disse er ofte avhen- gige av at folk rundt dem oppfatter alvoret i situasjonen og tilkaller hjelp. Andre kan opp- leve selve slaget som høyst skremmende, en nær-døden opplevelse. Kroppen lystrer ikke, det kan være problemer med å kommunisere og svelge. Pustemekanismen kan bli lammet. Opplevelsen av å være den som kjøres i ambulanse med blålys kan være skremmende. Når den umiddelbare faren er over, begynner rehabilitering. Opplevelsen av å trenge assistanse til å spise, kle på seg, vaske seg og bruke toalettet kan være surrealistisk. Kroppen som fungerte fint i går, svikter i dag. Følelsen av ikke å kunne føre gaffelen til munnen er både merkelig og skremmende. Endringen fra funksjonsfrisk til å trenge pleie og rehabilitering skjer lynrask.
Det er viktig å kjenne til de vanligste symptomene og ringe 113 umiddelbart:
PRATE – Kan personen snakke sammenhengende?
SMILE – Kan personen smile uten skjevhet? LØFTE – Kan personen løfte begge armer
frustrasjoner og kan til og med påvirke person- ligheten. Ektefeller og andre familiemed lemmer blir pårørende, og kan opplever at deres liv og relasjoner blir endret. Samliv utfordres når partnere blir pleiere. Et hjerneslag treffer med andre ord ikke bare pasienten, men hele systemet. Alt er imidlertid ikke svart. Takket være fore- byggende arbeid, har dødeligheten etter slag hatt en klar nedgang i Norge over flere år. Det står om få minutter når et slag inntreffer, og heldigvis har en større kjennskap til hjerne- slagsymptomer i befolkningen resultert i at flere kommer seg til kyndig hjelp tidsnok. Mange slagoverlevende opplever at rehabili- tering fører dem tilbake til det livet de levde før slaget. De som må tilpasse seg «den nye normalen» opplever at de kommer langt med hjelpemidler og at de kan vende tilbake til mange av de aktivitetene de hadde før slaget.
TEKST: ANN KUNISH
Norsk hjerneslagsregisteret viser at i 2018 ble mellom 10000 og 12000 innlagt på norske sykehus på grunn av hjerneslag. I tillegg til å være en hyppig dødsårsak, opplever mange slagoverlevende varig mén, noe som betyr økte utgifter for samfunnet og en forringet livskvalitet for de det gjelder og i mange til feller også deres familier. Hjerneslag øker med alderen. Mer enn halvparten av slagtil fellene dreier seg om mennesker over 75 år, men gjennomsnittsalderen har falt jevnt de siste årene. Særlig for kvinner under 50 år øker forekomsten av slag. Å få hjerneslag snur opp-ned på livet både for slagrammede og pårørende. Kroppslige endringer kan tvinge frem behov for endringer i boligen eller flytting. Talevansker, synsprob lemer og kognitive endringer skaper
10
11
Hjernecella nr. 4 • 2020
www.slagrammede.org
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2020
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease