KURT ASLE ARVESEN
meg inn i bilen, mens publikum forsøker å heie meg videre. Jeg satt meg på sykkelen i stedet for i bilen og syklet de siste 10 kilometerne mer eller mindre i tåka. Fem- seks minutter etter feltet trillet jeg i mål. Jeg var i live, men ikke så mye mer enn det. På kvelden hadde jeg hadde besøk av broren min og en kompis, og det hjalp meg til å holde motet oppe. Jeg tenkte aldri på å bryte rittet. Du bryter ikke sykkelritt hvis du klarer å komme deg opp på sykkelen. Med bandasjert og tapet kropp, var jeg fortsatt i feltet. Det var mye trøst og lykke- ønskninger fra de andre rytterne. Mine to uhell hadde blitt samtaleemne i feltet og de rullet over TV-skjermer verden rundt. Fint å være berømt, men jeg kunne tenke meg at det var for noe annet enn ublide møter med asfalten. Rittet fortsatte og jeg ble stadig bedre. Det var fint å kunne bidra for laget, jeg var jo tross alt i live… To uker etter Touren kunne lege Ola Rønsen påvise brudd i to ribbein jeg ikke visste om… Ikke bare på sykkelen det kommer nedturer Når romkamerat og en av de beste kom- pisene i feltet, Ivan Basso ble tatt for bloddoping var det en av de største ned- turene i løpet av årene i proffmiljøet. Kom- pisen som han stolte på, og mange ganger hadde kjørt for i de store rittene var inn- blandet i ”Operation Puerto.” Basso ble i mai 2007 utestengt fra sykling i to år etter å ha innrømmet tilknytning til dopinglegen Eufemiano Fuentes. Litt merkelig var det jo at denne spanske gynekologen fikk så mange mannlige ”pasienter” fra hele verden – lang vei til fastlegen… Det er ikke bare skrubbsår og brudd som kan gjøre vondt. Team Sky Første året var ikke helt topp. Det startet riktig nok bra med lagtemposeier i Qatar. Dagen etter veltet jeg i nøytral sone, før selve rittet var flagget i gang og tok krage- beinet for andre gang på et halvt år. Det ble rett hjem på operasjonsbordet, og to dager etterpå var jeg på rulla. Fikk jo trent litt, men tilbake i Tireno- Adriatico som var det første rittet etter
kroppen ble lagt igjen på asfalten i Namur, og det begynte å føles bedre. Overskuddet og matlysten var tilbake. Vi passerte seilet som viste at det var 10 kilometer til mål. Feltet var samlet, og alle visste det gikk mot massespurt. Jeg hørte fløytingen fra løypevakten som varslet at noe kom til å dukke opp i veien. Det stemte og feltet delte seg i to foran to trafikkøyer. Jeg lå på høyre side av veien, og jeg var mellom de to trafikkøyene da jeg ser en rytter til venstre for meg som brått skifter fra venstre til høyre side. Til min store for- skrekkelse ser jeg rytteren kjøre rett inn i trafikkøya. Jeg tenkte – heldigvis slapp jeg unna! Jeg gledet meg litt for tidlig. I neste øyeblikk kommer en sykkel flyvende, og av alle 200 rytterne i feltet er det jeg som blir truffet. Den flyvende sykkelen treffer meg hardt. Nok en gang blir jeg
2004 utgaven av Tour de France ble vel egentlig ”Tour de Tortur.” To kraftige velt/kræsj ble nesten litt i overkant.
uskyldig dratt ned. Jeg går igjen i asfalten med et smell, og kroppen får enda mer jul- ing enn jeg fikk på andre etappe. Mine to brukne ribbein som var begynt å leges får seg en ny trøkk, og de får i tillegg selskap av et par til som brister. Gamle skrubbsår blir som nye, og igjen slår jeg også hodet i asfalten. Jeg husker at jeg sitter på knærne midt i veien og alt er svart. Tilskuere skriker, og jeg merker at noen forsøker å få kontakt, men jeg tar telling. Etter noen lange minutter er jeg igjen oppreist, men helt i ørska. Jeg så etter sykkelen, men fant den ikke.
som var havnet i feil gruppe, og luken måtte tettes. Ikke den beste dagen for hard jobbing. Det var en lite morsom dag, og kvelden gikk med til forpleiningen av skader og skrubbsår i stedet for restitusjon. Neste dag med lagtempo i øsende regn og mange velt ble i overkant skummelt. Hadde jeg gått i asfalten den dagen så vet jeg ikke om det hadde vært mulig å fortsette. Lys- punktet var at beina var gode. Det skulle bli værre Er du proffsyklist nytter det ikke å sutre over skrubbsår og forslått kropp. 9. Etappe og det var gått en uke siden en del av
Rittlegen prøver å overtale meg til å sette
34 GRUPPETTO # 17
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease