Gruppetto SYKKELSPORT 15-2018

man kan hyre i hyrshoppen. For det må være et gebiss hun har med de kritthvite, perfekte tennene hun flasher mot meg. Aldri i verden omman kan ha så perfekte tenner etter noen minutter ned bakken på en sykkel? Jeg skjelver ut døren med sykkelen min og vurderer for og i mot alle de store verdensreligionene. Jeg tillater meg ikke en gang å være kresen i en sådan stund, så jeg vurderer de små også. -Ingen religion skal få stå uprøvd, mumler jeg i det jeg danner baktroppen opp den

lille grusbakken opp til stolheisen som for anledningen er en kombinert stol-, person – og sykkelheis. Foran meg er to hyrsykler, to rustningkledde hyrkiser og fire ledige seter på vei oppover en vertikal vegg. Jeg klamrer meg til fotbøylen i det den lukkes av min heiskompis. En hyrkis med hyrsykkel og hyrrustning han også. – Første gang her i bakken? Jeg vet ikke om det er urindammen mellom beina mine eller det faktum at tennene er det bru- neste området i ansiktet mitt som av- slører meg, men jeg nikker bekreftende. Merkelig nok smiler han. Han hadde syklet flere ganger her før, og to runs bare i dag. Og han smiler? Lurer på om jeg kan hyre han til å sykle for meg også? Ingen ser forskjell. Alle har samme sykler, alle har samme klær. Hyrkiser hele bunten. Jeg kikker ned mot bakken. 15 meter under meg dundrer hyrkiser og lokale nedover den vertikale veggen. Herre Jesus. Og Allah, Buddha og resten av gjengen. Jeg har betalt for tre dager. Fra frykt … Jeg blir brått røsket ut av både egne tanker og heissetet i det vi ankommer endestoppet for heisen. Ikke at jeg tror det var derfor vi fikk alt beskyttelses- utstyret, men etter å ha dundra hodet i stigbøylen og forsøkt å permanent feste leggbeinet til ene pedalen prisgir jeg mine skapere for hjelm og leggbeskyttelse og kommer meg endelig fri fra heisens vold. Jeg er klar for bakken. Så klar som jeg kan bli i alle fall. Frode og Gaute står klare med helhjelmen godt stroppet fast under haken og et i overkant fast grep om styret. Mon tro om inni der, bak brillene og hake- /tannbeskyttelsen, befinner det seg to like redde syklister sommeg? Så husker jeg at Gaute har vært her en uke allerede og rekker så vidt å tenke at han guider oss nok trygt ned en enkel begynnersti før jeg befinner meg i en for meg noe uvant posi- sjon i forhold til bakken. Og himmelen også, for den del. Svingen er dosert, og farten tvinger tyngdepunktet mitt ut og opp i en bane som neppe kan være natur- lig for så mange andre enn gribbflokken jeg har sirklende etter meg. Alle med servietten knyttet rundt den tynne halsen, klare til når som helst å hugge

# 15 GRUPPETTO 91

Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease