Utfor i Åre!
inn. Jeg blir kasta ut i enden av svingen og rett inn i en ny sving. For anledningen andre veien. Med tilsvarende dosering. Jeg styrer ikke sykkelen – den styrer meg, tenker jeg i det jeg plutselig ser sykkelen noen meter under meg i det jeg har dundra inn på et hopp. I et kort øyeblikk vurderer jeg en søknad om skilsmisse fra sykkelen før vår ufrivillige separasjon er over og begge lander samtidig og trygt like nedenfor. Gaute stopper elegant og Frode og jeg nærmest kræsjparkerer like ved siden av. –Artig, hæ?, gliser han og justerer tøft på brillene. Frode nikker. Jeg skjelver så ukontrollert at det blir tolket som et nikk. Jeg mumler frem noe om at det er kanskje litt uvant. … til fryd! Jeg vet ikke hvorfor, men jeg og sykkelen er nå på vei opp heisen igjen for tredje gang. Ved siden av meg sitter det en
nervøs, 40-ish år gammal hyrkis og skjelver. Ansiktsfargen min er tilbake til det normale, kanskje med et hint av litt ekstra rødt også. Jeg ser overbærende på ham og forsikrer ham om at nei da, jeg har ikke vært her før, og ja da, det er litt skummelt første gangen men går fort over. For frykten har helt og holdent blitt erstattet med fryd. Kanskje litt skrekk- blandet fryd her og der, men fryd. Jeg har jo sykler før, og egentlig er det ikke stor forskjell på å sykle her og på å sykle hvor som helst ellers i terrenget. Grønne og blå løyper er nå tilbakelagte stadier, røde og svarte er det som gjelder. De maskin- bygde løypene byr på en mengde hopp og lekeelementer, de naturlige løypene er omtrent som stier alle andre steder. Røtter, stein og erodert underlag, men ikke verken livsfarlig eller umulige å sykle. Utfordringen er det du gjør det til selv, og det du bruker for å justere vans-
kelighetsgrad er fart. Åre Bike Park har hele 34 klassifiserte løyper, så det er nok å velge i. Og 7 heiser til å ta deg frem dit du vil. Sykkelen du leier er mer enn kapabel til det meste en nybegynner kan utsette den for, og beskyttelsesutstyret er ikke kun til for å unngå skader ut av heisen. Ja, jeg faller og kløner og klabber det til for meg. Bremsene er flittig i bruk. Men det er også nå smilet. Jeg har begynt å venne meg til både sykkel og helningsgrad i bakken. Jeg frykter ikke lenger hva jeg møter, jeg gleder meg til å mestre det! Gravity is your friend! Det er snart slutt på dagene i Åre. Det som begynte med en nervøs blære og et skjelvende legeme har mer gått over til å planlegge når man kan komme tilbake. Nå er det ikke bare Gaute som koser seg i bakken. Frode gliser fra øre til øre. Selv er jeg rent euforisk over hvor mye jeg har
92 GRUPPETTO # 15
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease