ITALIA
uvanlig historie i Italia. Noe som gjør turen ned hit til noe mer enn kun en sykkeltur. Overraskelser både for arrangør og oss nordboere Arrangørene var ikke godt vant med deltakere fra eksotiske Norge. De ble ikke lite ivrige, og han de mente var minst dår- lig i engelsk ble hentet fram for å assis- tere Rye-trioen.
seedet gruppe havnet Rye-trioen blant de bakerste av de 800 startende. De første 10 kilometerne gikk bak en masterbil, så det var ikke katastrofe at de ikke hadde fått varmet opp. Med stengte veier og bra vakthold var det en skikkelig rittfølelse. Velg underveis Det som er litt uvanlig her nede er at du kan bestemme deg for løype underveis, kort eller lang. Michelle hadde på forhånd
“Fra 1. januar i år innførte det italienske sykkelfor- bundet karantene på 4 år for tidligere proffer før de får kjøre turritt”. “Mange dopingtatte proffer somer ute av proffsirkuset har levd av å kjøre turritt hvor det ikke finnes likemye kontroller. Nye regler sier nå at, hvisman har en dopingdompå over 6måneder nektesman start på livstid. Man tar faktisk grep der nede”!
O VER : Michelle fornøyd etter debuten som internasjonal rytter.
H ØYRE : Snakk om servise! Lasagne, koteletter, salat og vin + ritt for 200 kroner sier Christer (t.v.), Michelle og Jo. U NDER : Lykkelige og slitne triller Christer og Jo over målstreken etter 135 kuperte kilometre. FAKTA L ANG LØYPE 135 KM - 1.588 HØYDEMETER K ORT LØYPE 86 KM - 766 HØYDEMETER
bestemt seg for den korteste av de to, på 86 km. Hun kjørte bra og ble nummer syv i sin klasse. Jo og Christer kjørte seg oppover i feltet helt til de kom til gruppe to. Gruppe én var for langt foran, så det ble å ligge å taue i gruppe to. Den første timen gikk fort med 45 km/t i snitt. Italienerne be- gynte av en eller annen grunn å roe litt ned. Vi fant fort ut hvorfor. Nå begynte det virkelige kuperte terrenget og de lokale klatregeitene løftet på rumpa og forsvant. Kompaktkrank er kanskje ikke så flaut allikevel? Det var noen skikkelig kneiker som dukket opp litt for ofte. På vei mot en god plassering kom punkteringen for Christer. Ikke nok med det, ventilen på reserveslangen brakk og det var bare å håpe på at en lokal skulle stoppe. Ikke så lett der de stod i en bratt nedoverbakke. Med litt uhell rullet to for- nøyde Ryegutter i mål en times tid etter vinneren - en av de tidligere proffene… Etterpå var det lasagne, koteletter og vin. Utrolig hva man fikk for 200 kroner i startkontingent! G
Påmeldingen ble unnagjort, startnumre utdelt og en til slutt stod de der med hver sin lille bag i hendene. Hva var dette? Ikke hvert ritt du får en flaske vin i startpakka! Søndag morgen og når vi nærmer oss starten er det uvant mange reklamened- klistrede følgebiler med fastmonterte tak- stativ å se. Her var det ikke mange slappe mosjonister å se. Ikke mange hårete legger heller. Arrangøren hadde fortalt oss at det er mange tidligere proffer som nå herjer i turrittene. Mange lever faktisk av å hevde seg i turrittene. Litt uvant å være så lite kjent med løype og terreng Man føler seg litt på bortebane, ukjente veier, ukjent terreng og italienere som kakler i vei på kjent vis, og man forstår ingen ting. Greit da at de lokale hadde orden på syklingen og ikke gjorde for mye uforutsigbart. Løypa gikk på kryss og tvers og man var glad det var godt skiltet og andre syklister rundt hele tiden. Ved å melde seg på sent, og ikke være i en
G
68 GRUPPETTO # 1
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease