vil også utrente- og middels trente personer muligens oppnå størst belastning på hjertet ved meget høy arbeidsintensitet (ca 90 % av makspuls og over), siden blodtrykket imidlertid ser ut til å øke helt opp til maksimal arbeids- belastning (Gledhill og medarb, 1994). For å kunne klare å oppnå meget høy arbeidsintensitet (ca 90 % av makspuls og over), og dermed høy belastning på hjertet, bør den aerobe treningen involvere store muskelgrupper, som f.eks ved løping, sykling og langrenn. Det betyr at en syklist kan benytte alternative øvelser som løping og langrenn i tren- ingsarbeidet for å påvirke det sykkelspesifikke VO 2maks . For å oppnå adekvat stimuli på hjertet bør også varigheten være tilstrekkelig under høyintensiv aerob trening. Etter grundig opp- varming, vil det ta ca 2,5-3 min før oksygenopptaket og pulsen stabiliserer seg på et høyt nivå, f.eks ved høyintensiv intervall- trening (ca 90 % av makspuls og over) (Åstrand og Rodahl (2003), Bassett og Howley (2000)). Det betyr at man har høyest/- størst belastning på hjertet fra ca 2,5-3 min og utover i intervall- draget. Avsluttes intervalldraget f.eks etter 1-2 min, oppnås, teoret- isk sett, ikke full belastning på hjertet (som vi skal se betyr det ikke at kortere, 2 min intervall- drag ikke gir effekt på VO 2maks !). Varer intervalldraget f.eks 4-6 min, kan man oppnå ca 1,5-3,5 min med høy belastning på hjertet, og den fysiologiske tilpas- ningen til større hjertekamre-, slagvolum- og VO 2maks kan opp- nås. E n annen effekt på VO 2maks etter aerob utholdenhets- trening kan være at ”utnyttingen” av det oksygenet som pumpes ut i kroppen med blodet, økes. En relativt rask effekt i denne sammenhengen kan være at en større del av det blodet som pumpes ut i kroppen distribueres til de arbeidende musklene, hvilket vil medføre økt opptak av
noe usikkert. Det er imidlertid ikke urimelig å tenke seg at både variert arbeidsintensitet og grad- vis progresjon i total trenings- mengde (varighet og trenings- hyppighet) kan være nødvendig for at blodvolumet skal påvirkes best mulig på sikt. E n mer langtidseffekt av aerob trening på hjertets maksimale slagvolum, og dermed VO 2maks , kan være at hjertekamrene blir større (Midgley og medarb, 2006). Større hjertekamre gjør at hjertet kan fylles bedre med blod mellom hvert hjerteslag, hvilket igjen fører til at hjertet pumper videre mer blod (økt slagvolum). For å påvirke hjertekamrenes størrelse, må hjertet belastes til- strekkelig under trening. Spørs- målet i den sammenheng er hvilket intensitetsområde som gir størst belastning på hjertet? R elativt ny forskning indikerer at meget høy arbeidsintensitet, det vil si en intensitet opp mot ca 100 % av VO 2maks (ca 90 % av makspuls og over), er det intensitetsområdet som påfører hjertemuskulaturen størst belastning hos godt uthold- enhetstrente personer, fordi slagvolumet og blodtrykket da er høyt/opp mot maksimalt (Midgley og medarb. (2006), Zhou og medarb. (2001), Gledhill og medarb. (1994)). Hos utrente- og middels utholdenhetstrente personer ser det ut til at bildet kan være noe annerledes enn hos godt utholdenhetstrente personer. I de samme studiene til Zhou og medarb. (2001) og Gledhill og medarb. (1994) ble det registrert avflatning av hjertets slagvolum allerede ved ca 65 % av makspuls hos utrente- og middels trente personer. Det kan derfor, teoretisk sett, tenkes at utrente- og middels utholdenhetstrente personer kan oppnå moderat- /relativt høy belastning på hjertet allerede ved lav arbeidsintensitet (ca 60-70 % av makspuls). Likevel
VO 2maks
“For å kunne klare å oppnåmeget høy arbeidsintensitet (ca 90 % avmaks- puls og over), og dermed høy belast- ning på hjertet, bør den aerobe treningen involvere store muskelgrupper, som f.eks ved løping, sykling og langrenn. Det be- tyr at en syklist kan benytte alternative øvelser som løping og lang- renn i trenings- arbeidet for å påvirke det sykkel- spesifikke VO2maks. .”
I vitenskapelig litteratur defineres VO 2maks blant annet som «den høyeste mengde oksygen som kroppen kan ta opp og utnytte under hardt arbeid » (Bassett og Howley, 2000). VO 2maks setter dermed den ”øvre grensen” for den aerobe uthold- enheten og blir sett på som den viktigste prestasjons- bestemmende fysiologiske faktor i typiske utholdenhetsidretter som for eksempel sykling (Åstrand og medarb, 2003, Legaz Arrese og medarb, 2005). Det er i dag bred enighet blant fagmiljøene innen idrettsfysiologi at VO 2maks hovedsaklig er be- grenset av hjertets maksimale pumpekapasitet (hjertets maksimale slagvolum) ved hel- kroppsarbeid, som f.eks sykling, løping og langrenn (Bassett og Howley, 2000). Det vil si at dersom hjertets maksimale evne til å pumpe ut blod og oksygen i kroppen økes gjennom trenings- arbeidet, så tar kroppen opp mer oksygen - altså økt VO 2maks . E n relativt rask økning i hjer- tets maksimale slagvolum kan oppstå som følge av et raskt høyere blodvolum i kroppen etter oppstart av aerob trening (Sawka og medarb, 2000). En relativt ny studie registrerte f.eks en økning i plasmavolum (en del blodvolumet), hjertets slagvolum og VO 2maks (hhv ~11 %, ~9 % og ~7 %) etter bare èn uke (6 økter, 120 min pr økt). Det var sykkeltrening på lav- /moderat arbeidsintensitet (65 % av VO 2maks /ca 70-75 % av makspuls) hos utrente personer (Goodman og medarb, 2005). Treningseffekten på blodvolumet kan muligens fortsette i måneder og år, selv om effekten da trolig vil være noe mindre. Hvilken arbeidsintensitet, varighet pr treningsøkt og treningshyppighet (antall økter pr uke) som er mest effektivt for å øke blodvolumet, og dermed hjertets slagvolum, er
68 GRUPPETTO # 4
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease