Gruppetto SYKKELSPORT 29-2019

Etter noen mil med tøft berg-og dalbane- landskap dukket den siste 8 kilometer lange bakken opp. Den frister med 8-9% i snitt. Etter det tøffe bølgende landskapet lå allerede lactaten på utsiden av buksa da bakken startet. Ikke veldig bra start på en tøff bakke. Alessandro Ballan dukket opp igjen og syntes det var et fint land- skap for litt skravling. Monolog er vel et mer korrekt navn på samtalen. Han snakket og jeg pustet… På toppen Vel oppe på toppen og Luca, fotografen som fulgte oss på motorsykkel var for lengst i gang med droneflyging. Noen hadde åpenbart glemt å fortelle han at det er flere år siden han kjørte Moto-GP. Etter et par runder med dronen dukket det opp noen Rom-mennesker, eller Sigøynerne som det fortsatt heter her nede. De truet både fotografen og oss på to hjul med at de skulle ta oss av dage om vi ikke sluttete å filme der de hadde slått seg ned. Det de drev med bak det hjemmelagede gjerdet passet tydeligvis ikke veldig bra å ha på film. Mer dramatikk Også på den andre siden av åssiden ble det dramatikk. Det er den tredje turen sammen med sykkeljournalisten fra Tokyo, og det som i fjor var nær ved å ende som pynt i grillen på en møtende trailer da han fikk det for seg at det sikkert var venstrekjøring i Spania som i Japan. Årets nesten-ulykke kom etter en mildt sagt hasardiøs satsing ned fra fjellet. Det er enkelte ryttere du forstår at det er lurt å holde seg et stykke unna, - han er en av dem. Rett før en sving, den typen du ikke skal kutte for å spare et par meter kom kamikaze-mannen helt feil ut og bråstoppet i en stygg fjellvegg. Om katter har ni liv har denne japaneren minst fire. To knuste karbonfelger og mirakuløst nok like hel kropp lå i veikanten. Engelske Harold og jeg roet tempoet da vi fortsatte nedover. Vi tenkte begge at flaksen for hele gjengen var brukt opp for i dag. Japaneren var ikke enig, og med nye hjul fra følgebilen men ingen ny lærdom suste han igjen forbi. Han fikk kjøre ganske alene resten av bakken…

trenger ikke å oppsøke de snøkledde fjellene du ser mot nord. Som nevnt er dette på grunn av de fine veiene og hyggelige klima et populært sted for proffene. Det var riktig nok enda mer populært for noe år siden. Nå er det miniputtlandet Andorra, 20 mil lenger nord-vest som tiltrekker seg proffene. Her er man midt i Pyreneene og skattekontor har de ikke fått på plass

enda. MVA eller andre skatter og avgifter har heller ikke funnet veien hit, så her kan de rundt 150 lokale proffene trille rundt mens bankkontoen vokser i takt med tilbakelagte mil. Siste stigningen Denne kneika er den bratteste i nabolaget og Sergio har for å glede oss gjemt den til slutt.

# 29 GRUPPETTO 69

Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease