G I NO BARTAL I
og ingen andre under ritt. Det hadde selv- følgelig også sine ulemper, som da han ødela en sko og måtte sykle barbeint i snøværet som var på en tøff fjelletappe. Uansett, nå var han plassert nederst i hierarkiet i laget. Han skulle hjelpe kapteinen å vinne for laget. Det passet ham ikke veldig bra. Ginos eldre fetter – en stor fan – oppfordret han til å være tålmodig. ”Du vil snart være som Alfredo Binda, den største italienske helten til nå,” sa han. Han var også Ginos store barndomshelt. Han hadde problemer med å holde igjen i ritt, og kom raskt i dis- kusjoner og fikk overhøvlinger fra sports- direktøren for å ha kjørt fra kapteinen. Han var fortsatt ukjent da han fikk sin første store seier på dette nivået, i Spania 1935. Journalistene stavet også navnet hans feil; “Lino.” Det ble med den ene
”Til og med når jeg vant fikk jeg kjeft.” G INO B ARTALI
gangen. Han ble i løpet av den første sommeren den mest omtalte nye proffen det året. Han ble lagt merke til, og allerede året etter var han kaptein på laget. Han fikk 22.000 lire i årslønn, fem ganger så mye som en fabrikkarbeider, og femten ganger så mye sommekanikerlønnen hans i sykkelbutikken. Dette var bare grunn- lønnen, pengepremiene var det som virkelig bidro. Han var ikke sen med å skaffe familien en ny og bedre bolig nærmere Firenze. Ginos yngre bror Giulio var nå blitt så god at han kom inn på laget. Han begynte selv å vinne, og før sommeren var over hadde han selv seks seire som profesjonell. Gino var som type introvert og be- rømmelsen som kommed statusen som sykkelhelt på den tiden, var han verken forberedt på, eller veldig glad for. Det ble så mye ståk at han ansatte en sekretær for å ta seg av alle henvendelser.
Kraftig frokost på rittdagen Ernæring ble han tidlig opptatt av, og det ble også de lokale matbutikkene klar over. Slakterne stilte med gratis kjøtt før store
Allerede den gangen var det eksperter inne sportsernæring som hadde gode råd for idrettsutøvere. Ett var å ikke spise tungt kjøtt før et ritt, noe som det den
”Jeg forsto også hvor heldig jeg var, jeg var bare 22 år og her gikk jeg rundt i Firenze i skreddersydde dresser, jeg var allerede i himmelen.” G INO B ARTALI
ritt, og bakeren med brød. Dagen startet alltid med en espresso eller kaffe latte, brød med smør og honning, så pasta eller ris med smørsaus, helst med egg ved siden av, og til slutt en stek. Dette var som sagt frokosten! Under etapperitt spiste han enda mer, ofte 12 rå egg om dagen, også mens han syklet. Han knuste egget mot styret og fikk i seg det rå egget.
gang var vanlig blant syklister. I 1869 hadde en fransk medisiner
følgende tips til syklister på lange turer; ”Stopp hver 15-20 kilometer for ernæring. Spis helst biff, og den beste drikken er 2-3 glass madeira, eller søt hvitvin.” På 1920- og 1930 tallet var kunnskapen større og man forsto at det måtte fylles på med kalori- og proteinrik mat under rittene.
36 GRUPPETTO # 30
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease