regnjakka og er på vei nedover ryggen. Merinoulltrøya tar seg heldigvis av dråpene og hindrer dem i å gjøre for mye ugang. Menneskets beste venn – sauen! 7-8 grader og en passe sterk dusj er ikke noe å henge seg opp i, det er smil, konsent- rerte og forventningsfulle blikk over alt. Starten går og pulje fire er i gang. Noen forsvinner raskt i vannspruten der framme, andre synes det er passe å lage
en liten gruppetto før vi er ute av byen. Da blir det god plass i midten av feltet til en passe godt trent østlending hvis vinter- isolasjon ennå ikke helt har sluppet taket – i år heller… Det er jo som regel fint å ligge på hjul, men etter en stund blir du lei av å tygge sand så litt vind er bedre. Stemningen er fortsatt usedvanlig bra, på tross av været. Alle er gjennomvåte og det skravles og
sykles mens spruten står, innimellom til og med en liten latter, men ingen irriterte rop – uvanlig i turritt i Norge. Det er ingen høye fjelloverganger på denne turen, men heller ikke de lange flate strekningene. Vi, den lille gruppa jeg befinner meg i, nærmer, oss toppen av Kvamskogen, som er løypas høyeste punkt med 480 m.o.h. Noen av strekkene opp dit er faktisk nokså bratte, men det som vanlig bare å
# 30 GRUPPETTO 63
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease