BERGEN – VOSS
finne seg et passe tempo. Nedover går det gjennom en del tuneller, både nye med godt lys, og de gamle og mørke. De har gjort en smart ting her, spesielt med de glatte veiene. De har stoppet tidtagningen på nedkjøringen. Det samme på mat- stasjonene. Smart, da får de ned stress- nivå blant de ivrigste, de sommå sette ny pers. Vafler Ferdig med nedkjøringene og Nord- heimsund og Hardangerfjorden dukker opp. Herlig å komme hit. Ikke at sjøen frister, men matstasjonen derimot hvor småjenter møter oss med varme vafler kom i rett tid. Solbærtoddy, mat og vafler
Turen langs fjorden er flott uansett vær.
Blide ansikter hele veien fra Bergen til Voss. Ordtaket; finnes ikke dårlig vær osv… det stemmer!
Vafler og solbærtoddy var en fin og varm overraskelse på matastasjonen i Nordheimsund.
gjorde underverker med en kald kropp. Etter å ha bunkret drar en stor gruppe av gårde på ferden langs Hardangerfjorden. Alle har den siste bratte stigningen, Skjervet, i tankene. Det slår meg at jeg må ha glemt at veien langs fjorden slett ikke er flat, men det går opp- og ned hele veien med enkelte småbratte partier. Fjorden er forlatt og nå går det slakt oppover mot det fryktede Skjervet. Her var det motsatt. Den var ikke så hard, ikke slik jeg husket den. Muligens var det vissheten om at dette var den siste bakken på turen til Voss som ga en liten mental boost, nok til å komme seg greit opp. Vel oppe og det var ikke bare under- tegnede som hadde fått nye krefter, farten bortover og nedover mot Voss liknet på en tempoetappe.
64 GRUPPETTO # 30
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease