Får håpe det ikke er så mye bremsing...
Tilbake igjen Så tidligere i år gikk turen igjen til denne eksotiske krydderøya. Denne kulturelle- og religiøse mangfoldige tidligere britiske kolonien med sitt dramatiske landskap var for ikke lenge siden blitt revet i biter av en brutal borgerkrig. I dette rare og mangfoldige landet var det for meg disse singlespeed syklistene som sto øverst på lista. Jeg hadde riktig nok hørt om lig- nende ting i fjerne deler av Afrika, men det dypeste av Sør-Asia er en helt annen verden, hvor sport ikke er øverst på lista for de fleste, og spesielt ikke sykling. For å finne det største miljøet tenkte jeg at det smarteste måtte være å oppsøke det nasjonale sykkelforbundet for å få vite hvor jeg kan finne disse spesielle sykkelmiljøene. Det var riktig nok
“For åfinne det størstemiljøet tenkte jeg at det smartestemåtte være å oppsøke det nasjonale sykkelforbundet for å få vite hvor jeg kanfinne disse spesielle sykkelmiljøene. Det var riktig nok ikke tilmye hjelp, og de virket ikke til å vite så overdreventmye omsykling i det hele tatt…”
ikke til mye hjelp, og de virket ikke til å vite så overdrevent mye om sykling i det hele tatt… Den samme responsen, eller mangel på respons, fikk jeg når jeg forsøkte å få litt mer infor- masjon ut av de lokale “high-end” sykkelbutikkene. Kanskje ikke så rart, men de var meget interessert i å snakke om
de nye fancy syklene de gjerne skulle selge meg. Dette ble mer og mer asiatisk. De ville vise denmer glamorøse del av sporten, ja den er også her, men er kun tilgjengelig for noen få heldige, og ikke den virkelige delen. Ved en tilfeldighet nevnte jeg min søken etter disse miljøene til en lokal reisearrangør. Han fortalte ivrig om alle syklistene han daglig så rundt flyplassen. I tillegg viste jeg YouTube klippet til Bed & Breakfast innehaveren og da var ryktet ute. Om fotografen som ville oppsøke disse merkelige syk- listene. Han ordnet opp, og samme kvelden dukket en tuk-tuk opp for å ta meg til “Babi”, som var en lokal “Standard racing” legende. Vi rundet hjørnet og tuk-tuken putret nedover en smal sidegate. Ved en liten landhandel stoppet vi. Vi var framme hos Babi og resten av familien som bestod av flere tidligere og nåværende “Standard bike” syklister. Det var en nokså typisk lokal familie med sin lille butikk de jobbet i fra morgen til kveld. Men før frokost og butikkjobbing var det sykling som gjaldt. # 8 GRUPPETTO 33
Kaffepauser er ikke forbeholdt oss i Europa. På Sri Lanka er det ofte frokosten som inntas etter turen.
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease