jeg meg ikke bra, noe var galt. Noe føltes feil i brystet. Ingen smerte, ingen store ubehag, men jeg var litt svimmel." Det føltes som om han var be- ruset. Plutselig kunne han knapt stå på beina. Han gikk veldig rolig mens hjertet fortsatte å føles rart i brystet. Da den siste skiløperen gikk forbi, var Endicott helt ferdig. Han kollapset og falt på ryggen i snøen. Han var så vidt ved bevissthet, liggende i en tynn skidress i snøen. Det var ingen smerte, men han fikk ikke puste.
En dag i 2005 stilte han til start i et turlangrenn i Fraser Valley, Colorado. Som for Zinn, skulle Endicots liv forandre seg for alltid. "Jeg hadde trent hardt i over 20 år og skulle virkelig ta i denne dagen, men jeg hadde hatt to utrolig stressende uker før rennet, i til- legg med lite, og dårlig søvn," sa han. Men han var så ivrig etter å komme i gang, og fikk ikke i seg så mye mat før rennet, bortsett fra to store kaffekopper, og en time før rennet fikk han i seg et par energi-
Skirennet ble ikke helt som planlagt. Med ett var jeg bakerst, og like etter lå jeg nesten livløs i snøen. Uten flaks kunne det blitt min siste tur sier Mike Endicott.
barer. Temperaturen var rundt null grader, overskyet, med lett snøfall og en mild bris. For- holdene var perfekte for en fin skitur. "Jeg hadde et fint renn, jeg hadde det gøy, og gikk for full maskin," sier han. "Under forsering av en bakke følte
# 22 GRUPPETTO 47
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease