TIPS - ERNÆRING
Hvor ofte går du på ”smellen”?
Svært mange opplever å gå næringstom enten på trening eller i konkurranse - men hva er det egentlig som skjer, og hvordan kan det unngås?
gjennomføre en gitt belastning sammenlignet med en som er godt trent. Den godt trente, vil på sin side ha et system som er bedre rustet til å takle nettopp dette. Han/hun vil kunne opprettholde en høyere in- tensitet uten ”kun” å benytte karbo- hydrat som energikilde, men får en ”For å benytte fett som energikilde trenger kroppen oksygen. Jo høyere intensitet du trener under, jomindre oksygen får du tilgjengelig til å gjennomføre nettopp denne prosessen.” stor andel energi fra fettsyrer. Kroppen blir altså flinkere til å omdanne og benytte energi raskt, både fra karbohydratlager, men også fra fettlager, dersom man er godt trent. Likevel er det slik at uansett hvor godt trent man er, så vil man på et eller annet tidspunkt, eller ved en eller annen intensitet, bli mer og mer avhengig av karbohydrat som drivstoff. Forklaringen er ganske
På folkemunne finnes det flere betegnelser på det å gå næringstom; ”gå på smellen”, ”få hammeren” eller å ”møte veggen” er alle velkjente fraser med samme betydning i trenings- sammenheng. De fleste har nok opplevd dette, enten i større eller mindre grad. Når næringssmellen inn- treffer Hva er det som skjer i kroppen når prestasjonen plutselig faller dramatisk, og beina nesten ikke vil flytte på seg? Først og fremst er det viktig å se på de fysiske forutsetningene som blir betinget av tren- ingen. Faktorene som i størst grad legger ”til rette” for en næringssmell er in- tensitet og varighet. Risikoen for en slik ”smell” øker i takt med både økende intensitet og lengde på økten. Er det en kom- binasjon av disse, som for eksempel ved konkurranse, vil risikoen øke ytterligere. Samtidig vil den fysiske kapasiteten hver enkelt innehar også ha stor betyd- ning for potensialet man har for å gå skikkelig ”tom”. Bakgrunnen for dette er at det eksempelvis vil koste en som er utrent utrolig mye mer energi og karbohydrat å
enkel: For å benytte fett som energikilde trenger kroppen oksygen. Jo høyere intensitet du trener under, jo mindre oksygen får du tilgjengelig til å gjennomføre nettopp denne prosessen. Det betyr at man bryter ned de lagrede karbo- hydratlagrene (glykogen) man har i musklene for å få energi ved høy intensitet (ettersom dette ikke krever oksygen). Når disse lagrene er tomme kommer den beryktede ”næringssmellen”. Konsekvensen er at man må senke intensiteten drastisk, slik at kroppen igjen får nok oksygen tilgjengelig til å omdanne og benytte fettsyrer i energimetabolismen. Et glykogenlager er normalt mellom 500-900 gram stort. Størrelsen på lageret avhenger av flere faktorer, blant annet muskelvolum og hvor godt trent man er. Hvor raskt dette tappes henger også i stor grad sammen med sistnevnte, men generelt sier man at et lager tømmes etter 45-90 minutter ved middels/høy intensitet. Svært godt trente personer kan deri- mot holde enda lengre, men dette er da hovedsakelig fordi de kan opprettholde høy in- tensitet uten og ”bare” be- nytte karbohydrater.
Morten Mørland
Morten er utdannet ernæringsfysiolog, og tar nå også en spesialisering innenfor idrettsernæring gjennom IOC. Han driver firmaet "Finishline", og rådgir innen ernæring og trening. Morten har flere år som syklist bak seg, hvor han syklet for "Team Sparebanken Sør". Hans høydepunkt i karrieren var NM-gull i lagtempo med Thor Hushovd på hjemmebane i Grimstad i 2013. Morten jobber i dag som trener for flere av rytterene og er ansatt som lagets ernæringsfysiolog. Samtidig er han også ansatt i olympiatoppens ernæringsavdeling.
Ernæring
54 GRUPPETTO # 22
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease