JAPANSK ROULETTE
Som de fleste som har gått på keirinskolen er han så me- diedrillet at det virkelig bare er keirinrytteren og ikke personen Kouta Hirahara man treffer. Men når jag spør om han er skuffet for at han nå går glipp av GP-finalen brister fasaden noe og han svarer ”feil” i følge det han har lært på keirinskolan. ”Jeg er selvfølgelig skuffet over mine egne prestasjoner, men verst er det i forhold til alle som spilt på meg og som nå taper penger”, sier han, trekker på seg jakken og rusler med hengende hode bort- over korridoren. Aldri har det føltes sånn nærhet mellom roulettespilleren og roulettekulen som i keirin. G
sannsynligvis til at han går glipp årets høydepunkt - Grand Prix- finalen. Jeg treffer han rett etter løpet, og han smiler allikevel. ”Jeg stiller aldri på et løp og er redd for å velte, men i dag var det ekstremt. Kommer du etter som jeg gjorde i starten, så er det nesten umulig å ta igjen teten i sånt vær. Keirin handlar jo til stor del om å hindre å ligge i vinden og det man vil er å ligge som nummer to eller tre rett bak den som leder og tar mesteparten av vinden for så å passere på den siste runden. Men om det regner og blåser er det ikke så viktig hvor du ligger i løpet. Da handler det enda mer om starten.”
Hirahara som vinner. I det informasjon strømmer ut av stadioenhøyttalerne om et lotteri somman har ved arenainn- gangen der man kan vinne en keirinsykkel i skinnende gull går startskuddet. Hirahara starter dårlig og er inne- klemt på nest sisteplass i starten. Når farten går opp på siste runden og syklistene sprer seg, finner han en luke, kommer seg ut av den inneklemte posisjonen og avanserer. Fra sin åttende plass avanserer han til sjuende, sjette, så til femte, men blir i mål tross en sterk spurt ikke bedre en nummer fire. Den litt svake plasseringen fører
JAPANSK ROULETTE
FAKTA
SPILL
Det er under en vanlig konkurranse tolv ritt per dag under fire dager og det koster ikke mer enn en symbolsk sum å komme inn og følge konkurransene.
JAPANSK VERSUS INTERNASJONAL KEIRIN
Keirin betyr omtrent ”racing wheels.” I Japan finnes det i dag cirka 50 velodromer som er mellom 333 og 500 meter. Et vanlig keirinløp er vanligvis 2.000 meter langt mens det i større løp som Grand Prix-finalen er hele 2.825 meter. Keirinsirkuset starter i februar og avsluttes hvert år med en Grand Prix-finale i desember hvor de ni som gjennom året har vunnet flest løp samt syklet inn mest prispenger møtes. I japansk keirin innledes løpene alltid med én rytter som setter farten til ca 600-700 meter gjenstår. Når tempoholderen går til siden er de resterende rytterne raskt oppe i toppfart. I OL, hvor internasjonal keirin har vært på programmet siden Sydney 2000, konkurreres det med internasjonale regler der en fører på en spesiell moped holder farten under de første rundene. I OL konkurrerer man alltid innendørs, på 250 metersbaner, vanligvis med seks ryttere i hvert løp.
Det finnes mange måter å spille på rytterne, som; Exacta: De to første i mål i riktig rekkefølge. Quinella: De to første i mål uten at det behøver å være i riktig vinner. Trifecta: De første tre i mål i riktig rekkefølge. Trio: De to første i mål uten at det trenger å være riktig rekkefølge. Quinella place: Eller ”wide” somdet også heter (to av de tre første i mål uten at det trenger å være i riktig rekkefølge).
Under de siste årene når keirin har forsøkt å modernisere har enkelte velodromer også godkjent internetspill som involverer flere løp, som K-3 (vinnerne i de tre siste løpene), K-5 (vinnerne i de fem siste løpene) og ”Big Dream” (de første to i mål uten at det trenger å være riktig rekkefølge i de fire siste løpene).
PREMIEPENGER
Japansk keirin er godt betalt, og vinneren av serien har det siste året kjørt inn ca 18 millioner kroner. Selv om du ikke vinner et eneste løp er du som en av de profesjonelle i sirkuset garantert en minstlønn på ca 500.000 kroner. Damenes premiepenger og lønn er på vei oppover, men er foreløpig langt lavere enn mennenes.
40 GRUPPETTO # 5
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease