Reise
DRØMMEN OM FJELLENE!
Syv dager - 21.000 høydemeter
TEKST: Øyvind Berg
Dag tre Fortsatt strålende sykkelvær. Samme ut- gang som første dag, vindstille, og nådde Col du Lautaret 10 min raskere. I dag var Lautaret kun en liten topp på vei til Col du Galibier. De siste 8 km fra Lautaret og opp var «behagelig» stigning med unntak av siste km som bikket 12%. Følte meg litt supermann på toppen og kikket ned dalsiden på den andre siden. Herlige serpentinsvinger så langt jeg kunne se. Søren heller! Må jo – bare må. Det var mange syklister på vei oppover og mange så slitne ut – og skulle selv skjønne hvor- for noen timer senere! Fra Valloire tok jeg meg tid til å svippe oppom Col du Telegraphe. Det er stigningen fra Saint- Michel-de-Maurienne som er klassikeren og det får jeg ha til gode! Det er 18 km fra Valloire til toppen av Galibier – og det er brattere og brattere jo høyere du kommer. Om det ikke er det fra naturens side så føles det i hvert fall sånn. Col du Iseran - ukjent men hard stigning Det var blitt langt på dag og varmen gjorde seg virkelig gjeldene. Ingen god følelse å ta siste slurken av drikkeflasken og enda ha 6 km klatring igjen. Tok en stopp på en seter med osteutsalg som også hadde vann heldigvis. Col du Iseran er kun benyttet i TdF én gang, på syttitallet tror jeg….. Parkerte bilen rett før Sardieres og stoppet ikke før toppen på 2.764 m var nådd. Den hardeste klatringen hittil med flere strekninger
Riktignok ble boken «Drømmenes fjell» kjøpt inn på impuls på Gardermoen før avreise men mine drømmer ommytiske fjell i de franske alper startet lenge før boken var påtenkt. Følelsen i kroppen var litt som om guttedrømmen som endelig skulle realiseres. Det var dags for tidenes egotrip – 7 dager alene med mål om flest mulig topper i de franske alper med Briancon som utgangspunkt. Full fart mot fjellene Raste over 2 fjellpass, med beundrings- verdig mange hårnålssvinger i leid bil for å rekke én topp første dagen. Skrudde sammen sykkelen i rekordfart og kastet meg i bukken. Enset knapt den kraftige motvinden, og etter en euforisk time var Col du Lautaret forsert. Be- skjedne 800 forserte høydemeter var «toppen» før veien snodde seg ned til La Grange der veien videre til Alpe d’Huez dessverre var stengt. Fra Lauterat går veien videre opp til Galibier som jeg skulle bryne meg på noen dager senere. OK – ikke mye å skryte av og anså det som en bra oppvarming. Sykkel og kropp var intakt og jeg var klar! Ny dag og ett fjell ekstra Det er nå det begynner tenkte jeg og hang meg på noen syklister på vei ned til Briancon sentrum. Målet var Col d’Izoard og tenkte at mine artsfrender foran skulle samme vei da de tok til venstre. Var så fa- scinert av opplevelsen at jeg nesten var på toppen før jeg skjønte at det var «feil
fjell». Skjønt hva er feil? Fjell er fjell – er det ikke? Da ble det Col du Montgenevre på 1.860 m før lunsj og Col d’Izoard etter! Både Montgenevre og Lautaret var lett- syklet med stigninger for det meste under 7%. Izoard var noe annet. Kilometer på kilometer med 8-9% er faktisk stor for- skjell og krever virkelig sin mann for å holde tråkket gående til topps. Populær topp Du skjønner at det er mange klatre- entusiaster ute å tråkker når det er kom- mersielt interessant for en fotograf å ligge i siste sving å ta bilder av forbipasserende – for så å legge ut på nett for salg. Han må for øvrig vært høvelig sprek for etter knipsing kom han løpende etter meg med et visittkort med innloggingsinfo!
52 GRUPPETTO # 10
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease