spretter opp i en fart nær TDF nivå, noen takker ja til en dytt og andre sykler så langt de gidder. Alle kom opp, og det er det viktigste. At vi var der bare to dager etter TDF, gav en spesiell følelse. I tillegg følte vi oss litt som stjerner når VG fotografen tok bilde av laget på toppen. Det faktum at VG viser interesse og er med oss to dager er kult. Følgebilen suser opp på siden av oss med fo- tografen i takluken. Håret hennes flagrer i vinden i det hun knipset i vei. Dette gir en ekstra sprut i bena når vi sliter på humpete Belgiske veier. Vi har også fått vite at Kaggestad følger oss tett og prater om oss under send- ingene til TDF. Det faktum at landsdekkende presse gir oss så mye oppmerksomhet, er viktig. Det vil gjøre ”På en så lang tur somvi er på nå, vil det vise seg at flere får kjenne på følelsen av å være en tur i kjelleren. Det være seg pusteproblemer, muskel- smerter i brystet, dehydrering, kvalme motvind, vonde knær og sure lår ”
teamfølelsen er stor, har vi fått teste ut flere ganger under tren- ingsturene våre. På en så lang tur som vi er på nå, vil det vise seg at flere får kjenne på følelsen av å være en tur i kjelleren. Det være seg pusteproblemer, muskelsmerter i brystet, dehyd- rering, kvalme motvind, vonde knær og sure lår. Uansett blir det viktig å ha en lav terskel for å tørre å si fra. Vi har ingen å miste og alle skal frem. Frykten for å havne i følgebilen blir etterhvert større og større, - vi biter tennene sammen og støtter hverandre. Oppmuntringene hagler og lagføl- elsen stiger i takt med den. En større raushet skal man lete lenge etter. De som har en dårlig dag, roser og støtter de som sliter. Alene er vi ingen,- sammen er vi alt. Flere steder sykler vi nærmest i sykkelsporene til Tour de France. Byene vi passerer er fortsatt pyntet til fest med gule og sorte flagg. Store rundkjøringer er dekorertert med sykler i alle regnbuens farger, omkranset av flotte blomsterdekorasjoner. Det er lett å bli litt "starstrucked". Legendarisk bakke Mur de Huy, nærmer seg mer og mer, og dag 5, skal vi bestige den 1,2 km lange bakken. Hvor langt er det igjen nå, hører vi flere ganger. Spenningen sitrer i laget og flere av fjellgeitene sitrer etter å komme først til topps. Noen
Underveis til Paris.
natting før Paris. Stemningen står i taket og adrenalinet bobler hos de fleste.
Siste dag er vi oppe grytidlig, - vi har en frist som vi må rekke for å
være med i paraden inn til sentrum av Paris. Sjarmør-
etappen snakkes det om. Bare 10 mil snakker flere om. I dag skal vi bare rulle inn til Paris sies det. - Realiteten blir litt annerledes. De fleste blir overrasket over et kupert terreng, fysikken til flere har fått en liten knekk, - var det fordi vi mentalt "bare" skulle rulle inn? Eller kan det skyldes litt mye Champagne dagen før? Uansett, vi kjemper på og tråkker det vi kan for å rekke fristen til kl 1330. De fleste av oss registrerer ikke at navigatørene svetter litt ekstra i pannen. De har oppdaget at ruten er lagt på en svært trafikkert vei, og må manuelt legge om ruten. Følelsen av å vite at målet er nært, er ubeskrivelig og ca kl 12.30 ruller vi inn på oppsam- lingsplassen. Vi ser gult i gult. Håret reiser seg på armene og tårene presser på. Plutselig er vi her. Det vi har sett frem til i et år er en realitet. Vi har nå ca en time på oss til å gjøre oss klar for de siste 12 km inn til Place Vauban. Flagg og andre symboler skal settes fast. Dukken til min niese Kaia Emilie,
arbeidet med å skaffe sponsorer mye lettere for de som kommer etter oss.
Inntrykkene når vi sykler er som nevnt tidligere mektige, men opplevelsen av å sitte på sykkelen i time etter time og nesten tro at du hallusinerer når en katedral plutselig dukker opp mitt i intet, er mektig. Eller når vi passerer engler og krusifikser på rekke og rad, for ikke å glemme noe som ligner et Disneyslott, Chateâu de Pierrefonds. Bygget i perioden 1393- 1407. Det sier noe om den franske storhet, - altså lenge før Disney. - Vi bare blåser forbi, men inntrykket fotograferes i hjernen. Målet nærmer seg Vi nærmer oss Paris, og det begynner å gå opp for oss at vi skal klare dette. Tårene sitter lett hos flere, sterke føl- elser skal få sitt utløp. Tradisjonen tro, blir vi møtt med Champagne når vi ankommer hotellet i Noyon siste over-
82 GRUPPETTO # 10
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease