på høyere nivå. Viktig har også vært de dristige som har skapt de tre norske proffritene! Det foreløpige høydepunktet var re- sultatene i u/23 – VM i fjor. Alt dette skjedde på rett tidspunkt med in- tensivert antidoping arbeid fra UCI`s side. Fra å være en av verstingene i klassen, er nå sykkelsporten ledende i klassen når det gjelder utenfor kon- kurranse testing og blodpass. Jeg har vært med så lenge og fulgt de alders- bestemte klassene på nært hold, og er overbevist om at norske suksesser i u/23, som vi så i fjor, hadde vært ønsketenkning for ti år siden. Bra jobba UCI, jeg håper det interna- sjonale forbundet har økonomi til å videreføre det flotte arbeidet. Norske ryttere er ettertraktet, fordi man vet at det som leveres er ”hel ved”. Gode norske nykommere De rytterne som i år tok steget opp, har klart overgangen godt. Sven Erik Bystrøm har imponert meg.
Likeså bohemen Sondre Holst Enger mot slutten av sesongen, etter en vanskelig start med sykdom. Et stort talent, som etter hvert forstår at suksess på to - hjulingen også er relatert til god struktur på helheten. Nå får han Vegard Stake Laengen som kollega i IAM, noe som sikkert slår positivt ut. Laget er i flott ut- vikling, og har Serge Buecherie som sportsdirektør, og den tid- ligere franske proffmesteren tåler ikke slinger i valsen. Dog er det lurt, for kommende norske proffer, å være klar over at en proffkontrakt ikke varer evig. Den dyktige og heldige får to år, og er ikke resultatene ”på stell” for- svinner man ut. En så åpenbart dyktig rytter som Vegard Breen har merket det i år. Det er lite sentimentalitet, selv om Vegard mistet mye av sesongen etter velt og skade i vår.
nom nåløyet, er det naturlig å lure på hvem den/de neste blir? Lillehammer – og Joker rytterne Truls Korsæth og Anders Skaarseth er nok nærmest. Og, bak kommer enda en fra samme miljøet der norsk i Mjøsa – Tobias Foss. Men, glem heller ikke Anders Vangstad – hans kvaliteter er formidable for et lag på jakt etter en hjelperytter på øverste hylle. Alexander Kristoff`s sesong har fått ros som fortjent. Intet mindre enn imponerende. Å få alt perfekt er vanskelig, det ble en liten down i Tour de France og tilsvarende i VM. Hvis andre plasser på spurt etapper i verdens største sykkelritt, og fjerdeplassen i VM nedtur? Den siste tangerte plassen til Dag Erik Pedersen fra 1981. Det er kun medaljene til Thor og Edvald som rager høyere. Det er lett å være etterpåklok. Faktisk den ”idretten” med flest deltagere. Men, med det harde programmet Kristoff gjen-
Hele det norske laget er ute og tester VM- løypa i Rich- mond.
Etter hvert som flere slipper gjen-
# 10 GRUPPETTO 85
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease