”flashback” fra forrige gang turen gikk opp til Ghisallo. 14% stigning stod det svart på hvitt på det utrivelige trekant- skiltet den gangen. Temperaturen har for sikkerhets skyld beveget seg oppover – ikke uventet etter som klokken også har tatt seg noen runder. 38 grader og det er ingen grunn til å la den stekende asfalten vente lenger. For å være sikre på at det ikke skal gå for sakte oppover har vi med oss profflaget Cannondale Drapacs australske rytter William Clarke som ikke virker veldig skremt over denne lille kneika som han så kjekt kalte den. Greit, 5,5% stigning over 10 kilometer er på pa- piret ikke avskrekkende, men tar du med at det er et 2 kilometer langt parti hvor det går nedover er det ikke så overras- kende at Garminen stort sett viser mel- lom 9 og 12% der det ikke går nedover. Oppover går det, og hvor nærmere toppen man kommer jo flere kjente navn dukker opp på asfalten. Sykkelstjerner har fått navnet sitt i hvitmaling på asfalten av ”tifosiene” er mange. Enkelte år kan de glede seg over at Giroen tar seg en tur hit. Uansett, i oktober hvert år kan de få med seg årets siste store klas-
Det er trangt, og det er bare å håpe på at den gamle damen i døråpningen med katten på armen ikke får det for seg at hun skal krysse veien. Det skjer aldri. I disse smale gatene kan lokalsladder fint utveksles mellom de patinavakre fasadene uten å engasjere noe annet enn snakketøy og ører. Det ordner seg bare på et vis. Sydeuropeerne i følget er tydeligvis vant til dette, og ser ingen grunn til å hisse seg opp over nærgående situasjoner. For oss nordboere som fra tid til annen opplever lite smidige bilister som nærmest med kvitteringen på veiavgift i hånden påberoper seg eierskap til asfalt- stripa de befinner seg på er det ikke fullt så avslappede. Vel framme på fergekaia i Tremezzo er det veldig viktig at alle syklistene får hver sin billett – en billett som kun kan gjøre en jobb som souvenier - ingen har planer om å kikke på den verken før, etter, eller under den halvtime lange båtturen. Mens vi nyter en sedvanlig god espresso og manner oss opp til dagens tøffeste klatring, kommer det et ikke så bra
mange perlene rundt innsjøen. Herfra ruller vi gjennom små sjarmerende lands- byer. Hvordan så mange lycrakledde på to hjul med møtende trafikk kommer seg fram til fergekaia i Tremezzo 20 km nord- over langs sjøen er i seg selv et lite under. En tur rundt hele Comosjøen er over- kommelig. Skulle hele runden bli litt for lang kan du ta en av de mange fergene tilbake til den andre siden av sjøen.
# 20 GRUPPETTO 39
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease