tavsen. (red. Anm. B-gjengen var tyver i Donald Duck) - Øst-europeerne var som konger. Dette var det største rittet for dem bortsett fra OL. Var du så uheldig å havne på samme hotell som polakkene under noen etapper i Polen var det ikke fred å få. Det stod 5000 mennesker utenfor hotellet så lenge de var der. På en etappe hvor det var trangt med tid, satte de opp spesialfly for at alt skulle gå effektivt for seg med trans- porten. Det var viktig for de å vise at de hadde ressurser og evner, sier Gustavsen ettertenksomt. Skulle ha vært tøffere - Når jeg ser på ritt i dag skjønner jeg ikke hva vi holdt på med. Veiene var i mye dår-
ligere stand. Brostein i Øst-Tyskland og Polen var jo bare masse stein samla sammen. (Gustavsen hadde syklet Gent- Wevelgem som oppladning så han hadde et godt sammenligningsgrunnlag.) Og ut- styret vi hadde var ikke av beste kvalitet. Rittet startet egentlig med at tsjekkerne lagde et og polakkene et. Så slo de seg sammen for kort tid senere å få med kamerat DDR som arrangør. Praha, Warsawa og Berlin var faste byer løpet skulle innom i hver utgave. For å forstå dimensjonene av rittet kan det hjelpe å sette det i et fotballper- spektiv. På siste etappen inn til Warsawa, hadde de fotballkamp som oppvarming
før syklistene kom. Kan du se for deg Vålerenga spille kamp på Ullevål før Tour of Norway ruller inn som hovedattrak- sjon? Stadion X-Leica hadde i 68 en kapasitet på 100 000, og denne dagen var det fullsatt. - Når 150 syklister dundret inn i tunnellen på vei inn på stadion hørtes det ut som tordenvær, og det blei så trangt at det handlet mer om å komme gjennom hels- kinna enn å holde et hjul. Hadde jeg klart å holde hjulet til en svenske foran meg, hadde jeg stått på pallen den dagen. Men en danske, Høilund, dytta til meg og det smalt i eiker og hylte i bremser. Jeg skulle ha vært litt tøffere og gitt han en skulder, men jeg trakk meg og endte vel på sjuende.
Jan Erik har spennende minner fra turene til Fredsrittet.
68 Utgaven gikk over 14 etapper mellom Berlin, Praha og Warsawa over 2.300 kilometer. På den fjerde kom den første seieren gjennom tidene for Norge med Thorleif Andresen på den 30 km lange tempoetappen, og som det norske laget også hadde best lagtid på. I et intervju med Syklingens verden i 2003 sa Thorleif Andresen. - Av oppturer så vil jeg trekke frem seieren i Rheinland Pfalz i 1975. Jeg har også mange positive minner fra det gamle storrittet i Øst-Europa, Fredsrittet. Det var alltid stort for oss å få være med der. Da var det mange mennesker og ‹
# 7 GRUPPETTO 23
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease