maks er 14,2 prosent. Neste dag skal vi sette pris på denne prologen til møtet med de mest kjente partiene i Flandern Rundt. Det er blitt fredag. Etter 65 flate og forholdsvis lett kuperte kilometer tar vi preget av 32 grader Celsius og stekende sol, fatt på Oude Kwaremont. 11,6 prosent maks stigning. Brattere skal det bli. Paterberg er 13,4 prosent i snitt – 22,1 maks. Dob- belt så lange Koppenberg er enda brattere, men "kun" 10,9 i snitt. Ikke langt unna venter Taaien- berg sommed sine 1400 meter grov brostein, ikke er brattere enn 13,4 prosent på det verste. Vi avslutter dagen opp Muur van Geraardsbergen, bedre kjent som Kapelmuur. 1100 meter lang, 8,1 prosent i snitt med maks 21,9 prosent. Det er et andektig lite følge som uten å veksle mange ord trer inn i kapellet. Hvis syk- ling kan kalles religion, er dette det nærmeste det er mulig å komme åndelighet. Jeg forstår plutselig hvorfor min sykkelvenn hjemme alltid snakker om "sy- klisme", aldri om sykling. Den snaut femmil lange trans- portetappen tilbake til Brussel, ei kalenderuke etter at vi ankom flybåren fra Norge, er stunden for å filosofere og fordøye. Men først skal vi opp Kapelmuur enda en gang og noen kilometer seinere klive den av en eller annen grunn langt mindre kjente brosteins- bakken der Tom Boonen pleide å sette inn det avgjørende støtet de årene han seiret i Flandern Rundt. Noen mil seinere venter Brussel og hverdagen. Jeg har sluttet å bli frustrert over at det aldri passer å delta i mo- sjonsutgavene av Paris-Roubaix og Flandern Rundt. Men hvorfor skal jeg egentlig fortsette å hige i den retning etter en ukelang klas- siker- og monument-bonanza hvor jeg uansett har fått forsyne meg av hovedretten i ikke bare ett, men flere av sykkelsportens desiderte høydepunkter. G
likevel ikke definitivt tilbakelagt. Gent-Wevelgems kanskje best kjente landemerke heter Kemmelberg, visstnok Flanderns høyeste "fjell". På toppen ligger hotellet vi skal bo på. Men for å nå fram til dusj, middag og ei god seng for natta, må vi opp dit. Nærmet fra intet rullet framhjulet inn på brosteinen nederst i muren. Bakken er ikke mer enn 400 meter lang. Snitt- stigningen på 10,4 prosent kjennes likevel godt. Særlig fordi
Relativ lite område med mye mennesker, men likevel mange små sjarmerende veier uten my trafikk.
Dagen er ikke over. Vi skal shakin´rock´n´rolle oss over 1400 meter lange Beuvry la Forèt to Orchies, 1100 meter lange Gruson (som er grusom nok) og Hem (9. etappe under Tour de France 2018) før vi når Roubaix. Hem har bare to stjerner mot Arenbergs fem, men er minst like krevende på grunn av sine mange djupe groper og fordi pavéen flere steder svinger innpå 90 grader høyre eller venstre. Idet vi etter et par runder inne på Roubaix-velodromen og betydelig inntak av nødproviant i form av potetgull, legger ut på siste strekke av ukas lengste dag, er brostein
# 27 GRUPPETTO 77
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease