Sykkel- kultur
Sykkelpionéren
Dette er historien om blikkenslageren fra Lom som sjarmerte hele Skandinavia med damesykkel.
TEKST: Trond Ivar Bækken FOTO: Sverresborg Museum i Trondheim
N oen helter forsvinner inn i historiebøkene like fort som de steg inn. Én av de er Anders Eriksen. Med mindre du er spesielt interessert i blikkens- lagere eller sykkelhistorie, har du neppe hørt om denne eventyr- lystne originalen fra Bøverdalen i Lom. På 1930-tallet ble han riks- kjendis og kjæledegge i mediene så vel som blant de kongelige, også utenfor Norges grenser. Fordi han som 75-åring byttet lommeuret sitt mot en damesykkel og ble Norges eldste langdistansesyklist. Historien om han som skulle bli en slags norsk sykkelkonge starter i 1851. En novemberdag dette året blir Anders Eriksen født i Bøverdalen i Lom. Folketallet i Norge er på snaut halvannen million, rundt halv- parten av de er bønder. Bøverda- lens stolthet, Galdhøpiggen, har nettopp blitt besteget for aller første gang, mens sykkel er et fremmedord selv urbaniserte døler knapt har hørt om. Uvitende om tohjulingens muligheter lever den unge Eriksen sine første tiår i fjell- bygda, helt til han i 30-årsalderen bestemmer seg for å dra. Om det var eventyrlyst eller jakten på et levebrød som fikk han til å pakke sekken, sier historien ingenting om. Som så mange andre døler vender han nesen nordover hvor
blitt senil, småsprø eller begge deler, hadde de åpenbart sine grunner. Å reise tok evigheter, i alle fall etter vår tids forståelse av å flytte på seg. Men iført vadmelsdress, lommeur og hatt kom 80-åringen seg til Lom for egen maskin. Uten tights, pulsklokke og hjelm. D en skjeggete landeveishingsten så likevel ingen grunn til å stoppe her. Nei, når han først var på farten, fortsatte han like gjerne til Oslo. Ferden fra Mo- sjøen til hovedstaden tok til sammen 16 dager. Søvn og hvile fikk han hos tilfeldige bekjentskaper, i høylåver langs veien – og på godværsdager slo han gjerne leir ei tørr grøft. Vel fremme i hovedstadens gater troppet han opp hos Aftenposten. 11. august 1931 stod så følgende sak på trykk: «Der kommer en mann inn i redaksjonen – liten, gråskjegget, klædd til langferd. Han ser sig ommed et muntert smil og sier: – Ja. Jeg kan vel si at jeg er en mann som kommer langveis fra, begynner han langsomt – stopper, og nyder den tydelige forventning som lyser ut av tilhørerne sine. – Mosjøen. På sykkel! Forbauselse og beundring hos tilhørerne er tydelig å skue». Den spreke 80-åringen hadde naturligvis ingen Facebook- vegg eller Snapchat å legge ut selfien sin på. Men selv uten kommunikasjonsrådgivere og PR-folk i ryggen, skjønte blikkenslageren at han kunne bruke mediene til å skape blest om sin ferske sykkelkarriere. En evne han skulle få god bruk for. For oppmerksomhet ble det. Eriksen trasket lenger bort i Akersgata i Oslo, og vips var han i Dagbladet. I Trondheim hengte Adresseavisen seg på. Snart fikk gamlingen også sin egen vise under studentrevyen i bartebyen. Eriksen var i ferd med å bli en aldri så liten kjendis for sine sykkelbragder. Trygt hjemme igjen i Mosjøen var det kanskje ikke så rart at turen ga mersmak. Det var bare et problem: Penger. Eller rettere sagt, mangel på sådan. Her måtte kreative løsninger til, og 81-åringen visste råd. Han utnyttet sin ferske kjendisstatus og trykket opp 1.000 prospektkort med bilde av seg selv på. De ble solgt unna så fort at et
det er ledig jord, og etter en lang ferd slår han seg ned i Mosjøen i Nordland. H er gifter han seg, og lever et heller stillferdig liv, helt til han i 1926 slår av en prat med naboen. Utfallet av samtalen er at Eriksen kjøper sykkelen hans, i bytte mot et lommeur. At det er en damesykkel, gjør ingenting. Det faktum at han aldri har prøvd dette framkomstmiddelet før, er en bagatell. 75-åringen bruker sene nattetimer på å øve, og ikke lenge etter, sykler han til jobben som en moderne hipster. Snart går han inn i pensjonistenes rekker, og her kunne denne his- torien ha stoppet. Hadde det ikke vært for at Anders Eriksen var en kar litt utenom det vanlige. Eriksen har knapt rukket å ta fatt på pensjonisttilværelsen, før han blir enkemann. Siden paret var barnløse, står den nybakte 80-år- ingen fritt til å gjøre noe han har drømt om: Oppdage verden – og ikke minst se hva en godt voksen kar kan få til av sportslige bragder. Sommeren 1931 pakker han det aller nødvendigste på bagasjebrettet, og tråkker avgårde fra Mosjøen – mot gamlebygda Lom. En distanse på snaut 700 kilometer langs humpete grus- veier, over fjell og djupe daler. På en skranglete damesykkel. Om noen lurte på om fyren hadde
22 GRUPPETTO # 19
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease