til Det danske slottet. Eriksen regnet med å få audiens der også. Denne gangen måtte han til sin store skuffelse snu i porten, for danskekongen viste seg å være bortreist. Derimot stod døren til den danske storavisa Politiken vidåpen. Vips var Eriksen i ferd med å bli en slags kultfigur i den danske hovedstaden også: «Er det selveste Dovregubben, som sider over for mig? Et gammelt stovt stykke karlfolk, rank som et lys, med raske bevegelser (…)! Mon ikke Erik den Røde har set saadan ud paa sine ældre dage? Han har rekord som Skandinaviens ældste langturcyklist (…). Dovregubben gør København på cykle». Skandinavia var erobret, og det både på kryss og tvers. Kjente og ukjente, lokalaviser og rikspresse, så vel som samfunnseliten var nærmest målløse over Eriksens prestasjoner. Som på sin side ikke viste noen tegn til å sette sykkelen i stativet, snarere tvert imot. Verden lå foran ham, klar til å bli utforsket med damesykkel. Neste tur måtte gå til Roma, mente han. Der kunne han møte både paven og Mussolini. Med litt flaks kunne han muligens svinge innomBerlin for å hilse på Hitler, også... S lik gikk det riktignok ikke. En høstdag hjemme i Mosjøen i 1937 reiste han i stedet ut på de evige landeveier. Med det sluttet historien om Anders Eriksen like brått som den begynte. Han var kanskje ikke en globetrotter eller en Edvald Boasson Hagen. Han fikk ingen gul ledertrøye. Ikke ble han rik, heller. Men på sin egen originale måte var blikkens- lageren fra Bøverdalen forut for sin tid, både som syklist og turist. Og utvilsomt Norges eldste lang- distansesyklist, kanskje også den aller første. G # 19 GRUPPETTO 23
svensk radio – og invitert til selv- este kong Gustav den femte. I 1933 var det sannsynligvis ikke så alt- for mange blikkenslagere fra Bøverdalen som hadde vært på audiens hos svenskekongen. Når det er sagt, har vel ikke Det Kung- liga Slottet blitt nedrent av bøverdøler i senere tid heller. Men Eriksen håndterte blått blod som om han ikke hadde gjort annet. Da han etterhvert fikk tråkket seg til Oslo, bar det avsted på kaffes- labberas hos kong Haakon, enda en gang. Nei, det var kanskje ikke så rart at Eriksen fortalte Nord- lands Avis at «Han var i det hele tatt fornøiet med de bekjent- skaper han hadde stiftet på turen». D et nyoppstartede NRK fulgte opp med å sende et 20 mi- nutter langt radiointervju med den skjeggete sprekingen. Hele landet var fascinert over gam- lingens sportslige bragder og ten- åringslignende utferdstrang. Det var bare èn ting som irriterte ham: at han ikke hadde rukket å komme seg til København. 29. juni 1934 var det ingen annen råd. 83-åringen skulle komme seg for egen maskin til kongens by. En distanse på rundt 1.500 kilometer, hver vei. Først til Oslo, så via Halden sørover til Gøteborg, før han endelig nådde den danske hovedstaden. Der bar det avsted
nytt opplag måtte bestilles. Sommeren 1932 kunne han dermed sette seg på damesykkelen sin og tråkke avgårde igjen. R undt 900 kilometer, et og annet uhell og en rekke punkteringer senere, var han framme i Oslo på ny. Denne gangen ble han plukket opp av politimesteren i hovedstaden og kjørt til Henrik Ibsens gate 1. Kong Haa- kon ville nemlig ha besøk av sykkelkongen på Slottet. I aviser og radio svarte Eriksen at visitten gjorde inntrykk, mest fordi kongen var så lett å prate med. Så kom det åpenbare spørsmålet: – Hvor ville så neste ferd gå? Da Anders Eriksen la ut på sin tredje sykkelekspedisjon sommeren 1933, skal det ha vært den reneste 17.mai-stem- ningen i Mosjøen. For denne gangen skulle den gamle dølen overgå seg selv. Utstyret var oppgradert. Et firma i Oslo hadde gitt ham ny damesykkel, for det var visst det han likte best, mens Aftenposten sponset hammed 50 kroner. Så tråkket gamle herr Eriksen seg nordover til Mo i Rana, deretter østover på tvers over Sverige til Umeå ved Østersjøen, før ferden gikk langs kysten ned til Stock- holm. Turen tok sin tid, og i Norge begynte ryktene å gå om at han hadde segnet om. Men bortsett fra en og annen velt, hadde han på sedvanlig vis trillet fornøyd fram på de jordiske landeveier. Framme i den svenske hovedstaden ble han intervjuet i
KILDER:
Halvard Lundestad/Vefsn Museumslag Norsk Etnologisk Granskning
Arkivverket Aftenposten Nordlands Avis Politiken
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease