RONDE VAN VLAANDEREN Turritt på belgisk
Etter ti minutters pause med en nokså uventet servering, og en rask gjen- nomgang av norske fjorder og fjell og er det bare å ta fatt på den siste delen. De tre siste bakkene kommer nokså tett mot slutten, og det kan være lurt å spare litt til den aller siste – den fryktede Paterberg. Avslutningen Du prøver for femte gang å gire til et lettere gir, men det er fortsatt ikke flere tannhjul på kransen, det jeg ser når jeg kikker ned er kjedet som nå går så altfor sakte rundt. Jeg sklir bakerst på sete for å få litt mer strekk på beina. Kanskje det finnes noen få watt ekstra, bare litt til. Bakken er ikke lang, og dårlig brostein gjør det ikke særlig lettere. Tungt pustende ved siden av, har jeg irske Mike som jeg har hatt selskap av over et brosteinstrekke, og i denne, den bratteste av kneikene. Den hyggelig konversasjonen vi hadde de meterne mellom brosteinen og bakken er brått over. Det har den egentlig vært en stund, og nå nærmer vi oss toppen på den siste bakken, Paterberg. Med 20,3% og grov brostein er det ikke bare oss mosjonister som sliter med å komme oss opp. Toppen rundes, og ved siden av tråkker mitt nye bekjentskap som om han fortsatt er i bakken. På letteste gir, full puls og krom rygg snegler han seg av gårde. Heldigvis har han vett nok til å ta en stopp. Jeg takker for følget og det er ikke så verst å ta fatt på de siste flate 13 kilometerne inn mot mål. Her er det enten eller. De som har lagt igjen det sommåtte ha vært av krefter når
Hyggelig med lokale som stiller med litt hjelp til slitne syklister. Jeg var nok ikke den første som hade mistet flasker på den grove brosteinen
rett før huset hans. Mannen var en ekte
Norgesvenn som løp inn og hentet en pils da han hørte jeg var norsk. Litt uvanlig og uventet pause under et sykkelritt - men veldig hyggelig.
dagen startet beveger seg i rolig søndags- tempo innover mot målstreken i Oudenaarde. Andre med krefter igjen dundrer innover i 50 km/t i store klynger. Deilig å kjenne farten og få ut det siste som er i beina sammen med noen de 16.000 syklistene som har vært med på å gjøre dette til en sykkelfest utenom det vanlige. Det var en annerledes tur. Ikke bare var stemningen avslappet med lave skuldre og vennlig atmosfære. De 129 kilometerne gikk uvanlig greit. Særlig med hensyn til at det er tidlig på året for oss nordboere, og de fleste har ikke så mange mil uten- dørs enda. Grunnen til at det føles som lettere enn løypen skulle tilsi er at du er omgitt av syklister i alle fasonger hele tiden. Det er alltid noen å slå følge med. Det skjer så mye hele tiden med brosteinstrekker og bakker som tar det meste av opp- merksomheten. Hvis du ikke allerede har sett deg ut en klassiker du vil prøve deg på er det bare å planlegge. De fleste store
klassikerne har nå et turritt som går dagen før, og ikke minst er det ofte i de samme løypene som proffene skal kjøre dagen etter. G
Ridley Fenix SL får du med forskjellige utstyrsvarianter. Med Campa Chorus mekanisk er prisen 31.999,- og vekten 7,8 kg. Setestagene er slankere enn tidligere og dimensjonen på seterøret som er 27,2 mm er med på å gjøre dette til en be- hagelig opplevelse på dårlig underlag. For å kunne øke komforten ytterligere er det gjort plass for store dekkdimensjoner, helt opp til 28 mm. Skulle jeg tatt en tur til ville et bytte til 28 mm dekk være fristende. Veldig bra valg til denne turen. Lotto Soudallaget bruker Fenix under vårklassikerne. Dette er Ridley’s mest komfortable toppramme. Denne modellen ble lansert i fjor, og var en stor forbedring fra forrige modell.
38 GRUPPETTO # 13
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease