bake til La Turbie og så videre ned- over til Nice. Ikke la deg lure av at turen ”bare” er 80 kilometer. Den er kupert og mer enn lang nok for de fleste. Den ”røde” veien Et blinkende blått hav betyr ingen vind og at det da kan være fint å trille en tur langs sjøen syd-vestover. Vi sykler av gårde og skiltene for- teller oss at vi er på vei mot Antibes, Cannes og Saint-Raphaël. Steder som i seg selv er verdt et besøk. Trafikken er noe mer hektisk her, og de minste og beste sykkelveiene er de vi finner nærmest sjøen. Etter 42 kilometer sykling fra Nice kommer vi til Corniche de l'Esterel. En veistrekning som skapt for syk- ling. Du blir inspirert, farten og inn- satsen øker uten at du tenker over det. Det spesielle røde fjellet som omkranser veibanen beriker opplev- elsen. Så mye at vi lurer på om vi skal sykle samme veien tilbake i stedet for å veien gjennom Esterel Nasjonalpark. Vi velger den opprinnelige løypa og svinger inn i landet etter ca 20 kilometer langs sjøen. Parken byr på 33 kuperte kilometer småveier som tar oss tilbake til La Napoule, ca 6 kilometer syd for Cannes. Da er vi på kystveien tilbake mot Nice. Vinden har økt og vi kan for en gangs skyld hygge oss i medvind - hele veien til- bake. 138 kilometer, to kaffestopp og et lunsjstopp senere er vi tilbake i Nice. Rivieraen er absolutt ikke forbeholdt posører, jålete mennesker og shopoholics. Her finner du fantas- tiske sykkelmuligheter i alle ret- ninger og typer terreng. Over- nattingsutvalget er så stort at det går greit å få bra priser hele året. I Nice finner du museer, konserthus og gallerier. I Antibes finner du blant annet et Picassomusum. Mer enn nok å finne på også for de som ikke sykler, og jeg har ikke nevnt de kilometerlange badestrendene med blått varmt Middelhav.
trenger absolutt ikke flere fris- telser for å legge turen dit. Du ser flere skilter som viser veien opp mot Eze. Alle veier opp til Col d’Eze er fine, men det er veien opp fra sentrum av Nice som kjøres i Paris-Nice hvert år, som er den fineste. Du forventer kanskje ikke å finne en real klatring rett fra Rivieraen, men Col d’Eze er så absolutt det. De første kilomterene er bratte og det tar litt tid før bena er skikkelig i gang. Etter få minutter får vi fin utsikt over Nice. På toppen ved Col d’Eze fortsetter stigningen mot neste topp som er La Turbie. Kaféen på La Turbie er et perfekt sted for en liten caffe macchiato, eller noisette som franskmennene
Corniche, veien som går langs kysten videre mot Menton og videre mot grensen til Italia. Vil du klatre litt velger du Grand Corniche som går i høyden, eller Moyenne Corniche som går midt i ås- siden. Disse veiene er noen av grunnene til at turen med fordel kan legges til Nice. Man
På La Turbie blir Vannflaskene ofte fyllt opp av proffer.
En tur langs i kort bukser i mars.
kaller det. Ofte kan du treffe proffer her på kafeen. Ved siden av kaféen finner du også en fontene som
blir flittig brukt av syklister til å fylle flasker. Ned mot
kysten og Menton er det en deilig nedover- kjøring på perfekt as- falt. Vi skal prøve oss på den kanskje mest omtalte stigningen som ikke har vært brukt i Tour de
France, Col de la Madone. Den ble også kjent som bakken hvor Armstrong testet formen, eller i ettertid hvordan dagens EPO-injek- sjon fungerte… Oppover åssiden slynger veien seg gjennom skogen med 7-8% stigning og utsikten mot Middelhavet blir bedre og bedre etter hvert som vi nærmer oss den pittoreske byen, Sainte-Agnès. Om ikke veien allerede var smal opp hit, blir den enda mindre oppover mot dagens høydepunkt, Col de la Madone. Etter å ha beseiret de 925 m.o.h. er det bare å kose seg de 12,6 km til-
Du treffer mange syklister på kafeene.
# 23 GRUPPETTO 53
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease