Skjønte aldri helt det der og har ikke hatt jentesykkel siden. Jeg meldte meg inn i Eidsvoll Verk Sykkelklubb da jeg fikk landeveis- sykkel til konfirmasjonen, en blå Peugeot. Gruppetto: Måtte du vente lenge før du kunne kalle deg syklist? Kari: Jeg vet ikke helt om jeg kalte meg syklist, jeg var tenåring og syklet i klubb, men var mer opp- tatt av å sykle langt, enn å sykle fort. Jeg hadde holdt på med fri- idrett og ski, uten å ha utpreget talent eller kanskje helst kon- kurranseinstinkt, men jeg likte å være i farta og sykling passet meg veldig bra. Gruppetto: Da var det bare ikle seg sykkeltøy i tvilsom design og karrieren lå åpen? Kari: Ikke helt, men jeg meldte meg like etter inn i Eidsvoll Sykkelklubb. Jeg forstod at jeg ikke ville bli best, har aldri følt at jeg må bli best i noen idrett. Muligens et litt labert utgangspunkt for en toppidretts- karriere, men det er egentlig en veldig behagelig innstilling. Mye bedre utgangspunkt for å nyte sykkelturene. Uavhengig av tempo eller lengde på turene. Det var veldig hyggelig i klubben, og vi var en gjeng jenter som syklet sammen. Vi hadde også en bra trener og den sommeren jeg fylte sytten år var vi med i Mjøsa Rundt. Gruppetto: Lang og brutal start på rittsykling? Kari: Ja, men det gikk veldig bra. To uker etterpå syklet jeg Trondheim – Oslo, men kneet ville ikke mer i kulda over Dovre, og på Lillehammer var det stopp. Bananene frøs til is, følgebilen
# 24 GRUPPETTO 31
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease