Gruppetto: Og det virket? Kari: Ja, nå er det mye bedre. Å ikke stresse var løsningen. Det er bare en bøy i terrenget. Nå er syk- lingen bare fint. En fin måte å være alene på.
sommer hjalp meg til komme over den litt skumle kneika.
Har jobbet med utrolig mange fine mennesker, og det gjør det vans- keligere å slutte. Jeg spurte meg selv om jeg ville bli i NRK til jeg gikk av med pensjon. Jeg var redd for å holde på til jeg ble lei, og kanskje ikke utvikle meg mer. Jeg måtte snu de dårlige tankene.
Det er ikke så mye som er bedre enn en
Gruppetto: Nye sykkelturer på gang? Kari: Vi (Trygve Indrelid– fotograf og sykkelkamerat) og jeg sykler Eroica i Toscana i mai og Insomnia Lofoten natt til 1. juli.
skikkelig sykkeltur.
Fullastet Pelago Stavanger på tur med kjæresten ved Arran i 2016.
Gruppetto: Bilen ut og ny sykkel inn?
Kari: Solgte bilen også for å kjøpe ny sykkel. Innenfor Ring 1 er det ikke noen vits a ha bil som bare står der. Solgte bilen til en fyr som trengte den. Bilkollektivet løser bilproblemene. Gøy å se utviklingen i sykkel- bruken i Oslo sentrum. Folk kommer forbi på alle salgs sykler med unger, planker, små flyttelass og alt mulig rart. Gruppetto: Har du utstyrsdilla? Kari: Nei og ja, kanskje når det gjelder riktig sykkelstørrelse og geometri. Gleden ved en perfekt skreddersydd sykkel er ube- skrivelig – kroppen føyer seg til sykkelen, du suser av gårde og alt er fint. Tommasinisykkelen jeg kjøpte for sju år siden nå, forandret nærmest livet mitt. Jeg sitter bedre og holder lengre distanser uten å få belastninger i nakke og skuldre. Jeg har vært innom de fleste sykkelbutikkene i Oslo-området, men de fleste rammene passer ikke helt. Gleder meg så jeg nesten er litt kvalm til den nye Tommasini’en dukker opp. En gravel langturs- sykkel med bukkestyre, skaffet via venn og syklist Njål Engløk . Racing Green, Campautstyrt, plugger overalt til bagasje og klar for tur. Jeg blir glad, sterk og BLAKK! G
Det skjedde riktig nok noe bra i fjor. Det løsnet på en måte. Ikke det at jeg plutselig ble så veldig god. Jeg bestemte meg for ikke å være redd for bakker. Syklet masse bakker, og etter en del turer i de lokale bratte bakkene løsnet det. Jeg sluttet og bli sur. Det tar jo bare den tiden det tar, og da er det jo greit. Fikk følelsen av å kunne sykle jorden rundt.
”Gleder meg så jeg nesten er litt kvalm til den nye Tommasini’en dukker opp.”
Gikk lange turer i marka på ski, og fikk tankene på gli. Jeg tenkte at i Norge kan du ikke dø av å slutte i jobben. Folk gjør det hele tiden. Ungene er voksne og i gang med egne liv. Sykkelturene i fjor
# 24 GRUPPETTO 33
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease