Sykkel- kultur
§
Gruppetto: Etter ti år som proff, 6 år i Lampre og 4 år i BMC, merket du noen kulturforskjeller på å være i italienske Lampre kontra det sveitsisk/amerikanske BMC. A.B.: I italienske lag føles det mer som en familie. I BMC var fokuset i enda større grad på flest mulig seiere. Det er nok fortsatt slik, men det er jo dessverre ikke så mange italienske topplag i øyeblikket.
gjorde at vi kunne bestemme mye av løpet.
bra. Dessuten var det alltid mye publikum og stor stemning langs løypa. Det ble ikke så mange seiere, så det er de jeg husker best, ler Alessandro. Jeg likte best endags-klassikerne da de passet meg godt. På etap- peritt som varte lenger enn en uke slet jeg med å komme meg fra dag til dag.
Gruppetto: Har proffeltet for- andret seg my fra du startet i 2004 til i dag? A. B.: En forskjell jeg ser på syk- lingen er at de starter spesialtren- ingen mye tidligere nå. Mulig det er noe av grunnen til at det ikke har vært så mange italienske talenter som blir profesjonelle som tidligere. Det kan bli for seriøst for tidlig. Det begynte før min tid, men nå skiller det mindre på trenings- metodene. Før kunne enkelte miljøer ligge i front fordi de prøvde nye treningsmetoder som fungerte bedre enn andre, og fikk betalt for det. Nå går alt i en mer vitenskapelig retning. Medisinsk oppfølging, lactatmålinger, blodtester etc blir gjennomført hele tiden. Før gikk det mer på føl- elsen, hvordan kroppen var og hvilke ritt du skulle kjøre den nærmeste tiden. Gruppetto: Hvor mye syklet du i året? A. B.: Rundt 36.000 km i året, og da men en måned uten sykling. Det blir i snitt rundt 11 mil om dagen, hver dag! Gruppetto: Noen annen form for trening? A. B.: Noe stryketrening om vinteren, men ingen ting i sesongen. Gruppetto: Hva er dine beste sykkelminner, bortsett fra VM- seieren? A. B.: Det beste minnet er Flanderen Rundt som jeg vant i 2007. For øvrig det rittet jeg likte best. Ikke bare fordi jeg vant, men det er et ritt som passet meg veldig
Gruppetto: Hva tror du er grunnen til at det er så få
italienske topplag, og for første gang på veldig lenge ingenWorld- Tour lag. Er det manglende inter- esse blant folk? A.B.: Nei, interessen er stor, men de siste årene har de økonomiske vanskelighetene rammet Italia hardt, og da er det vanskelig å få de store sponsorene med seg. Gruppetto: Hva gjorde VM- seieren i Varese, 2018 for din karriere? A. B.: Det forandret ikke meg som person, men du får litt større re- spekt i feltet. Jeg merker det kanskje best på alle invitasjonene som dukker opp. I forskjellige sosiale, sportslige og kommersi- elle sammenhenger sitter jeg plutselig sammen med tidligere VM-vinnere somBugno, Moser, Merkcx og andre. Ryttere jeg så opp til når jeg var ung, og som påvirket meg til å satse. Gruppetto: Å vinne på hjemmebane må ha vært spesielt? A. B.: Ja, etter to VM seiere de fore- gående år med Bettini, fungerte igjen taktikken perfekt. Det var en løype med publikum tett på gjen- nom byområdet, og vi fikk betalt for hardkjøret hele dagen. Vi hadde mange gode ryttere som
Gruppetto: Hvilke ritt slet du mest med? A. B.: Til å begynne med var det Paris-Roubaix jeg hadde størst problemer med å få full klaff. Jeg var på podiet tre ganger, men vant aldri. Hver gang kom jeg inn med bedre spurtere. Hadde jeg kunnet gjøre noe om igjen vill det vært å forandre trening og taktikk for å vinne Paris-Roubaix. Det er kanskje det vanskeligste rittet å vinne. Du må hele tiden ligge i front og få med deg hva som skjer. Hver gang du var ferdig med et brosteinsparti kikket du deg bak og så at flere hadde falt av. Det er et utmattelsesritt hvor ryttere etter hvert rett og slett ikke orker å henge på. Gruppetto: Blir taktikk viktigere og viktigere nå som de fleste trener likt og det fysiske nivået på rytterne er jevnere?
Som proff må du tale noen sting og arr. Lårbenet er lappet sammen med en skinne.
36 GRUPPETTO # 24
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease