TIPS - ERNÆRING
Når sesongen braker løs er det mange som ønsker å optimalisere sin kropps- sammensetning – hvilke grep kan du ta, og hva slags risikoer følger med? Den ideelle kropp?
sjon er ”sunne” matvarer, slik som frukt og grønnsaker, kan man fort risikere både å få i seg altfor lite energi, samt mangler på både mikro- og makro næringsstoffer, som for ek- sempel proteiner. Dette gjør det sunne i noen tilfeller faktisk til noe usunt. På den andre siden kan litt ”Personlig har jeg liten tro på ekstreme dietter, ei tror jeg heller på at det finnes noen ”mirakelkur” somgjør at man (satt på spissen) kan sitte i sofaen og gå ned i vekt uten «å jobbe for det». mer ”usunne” valg (les. høyt sukker/fettinnhold) være nøkkelen for å komme i energibalanse, og iso- lert sett være en viktig justering. Med andre ord er ikke sunn og usunn mat så svart/hvitt som mange vil hevde. Personlig har jeg liten tro på eks- treme dietter, ei tror jeg heller på at det finnes noen ”mirakelkur” som gjør at man (satt på spissen) kan sitte i sofaen og gå ned i vekt uten «å jobbe for det». Det viktigste er i mine
Ønsker man å redusere sin kroppsvekt er det mange «veier til rom». Felles for de fleste fremgangsmåter er at de baserer seg på et energi- underskudd (bare pakket inn i forskjellige varianter). En diett vil som regel alltid fungere, så lenge man holder seg til den. Problemet er at dette ofte er lettere sagt enn gjort. Det å forholde seg til strenge kostregimer, som ofte innebærer store mengder med både JA og NEI mat, kan være en stor utfordring. På et eller annet tidspunkt vil motivasjonen synke. Derfor er det heller ikke så rart at ni av ti som går på en diett faktisk er tilbake til samme vekt, eller høyere, tre til fem år etter avsluttet intervensjon. Som ernæringsrådgiver får jeg ofte spørsmålet om hvorvidt det ene eller det andre er ”sunt”. ”Bør jeg spise det? Blir man feit av å spise dette? osv.” Svaret mitt er som regel av den kjedelige sorten: ”Du kan spise alt, men det handler om balanse”. Bakgrunnen for det er ganske enkel. For eksempel: Dersom man utelukkende spiser noe som per defini-
øyne at man implementerer gode vaner som man har større mulighet til å opprett- holde og gjennomføre over tid. Som alle andre vaner man skal prøve å vende eller im- plementere, så krever dette trening og gjennomføring, gang på gang (og en god dose feiling på veien dit…). Neden- for følger noen enkle jus- teringer man kan gjøre, eller fokusområder om man vil, for å legge om til en livstil som legger gode forutsetninger for vedlikehold eller reduksjon av vekt: Mål- Sett et realistisk mål både når det kommer til tren- ing og til kosthold. Start i det små, opplev mestring og sett deg nye mål. Ikke gap over for mye av gangen. Aktivitet- Selv om man trener regelmessig, trenger ikke dette utgjøre enorme for- skjeller på energibalansen. Sørg derfor for å regulere inn- taket ut fra mengden aktivitet som gjennomføres. Ek- sempelvis tilsvarer en time med moderat aktivitet (avhengig av kjønn, kropps- størrelse etc.) ca. 300-700 kcal forbrent. Måltidsrytme- Porsjonskon- troll og måltidsrytme er ofte tett knyttet sammen.
Morten Mørland
Morten er utdannet ernæringsfysiolog, og tar nå også en spesialisering innenfor idrettsernæring gjennom IOC. Han driver firmaet "Finishline", og rådgir innen ernæring og trening. Morten har flere år som syklist bak seg, hvor han syklet for "Team Sparebanken Sør". Hans høydepunkt i karrieren var NM-gull i lagtempo med Thor Hushovd på hjemmebane i Grimstad i 2013. Morten jobber i dag som trener for flere av rytterene og er ansatt som lagets ernæringsfysiolog. Samtidig er han også ansatt i olympiatoppens ernæringsavdeling.
Ernæring
56 GRUPPETTO # 24
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease