Reise
SOGNEFJELLET
tenke mens kreftene ebber ut, at disse beina, denne sykkelen, skal opp til Col d’Izoard, blant spøkelser av drømmer og håp.
være vår topp. En uannonsert, men pålagt liten konkurranse starter i det samme. Det er vondt å spurte etter 1300 høydemeter. Likevel er alt jeg klarer å
og prestasjon venter meg først i Frankrike. Vil det fremdeles være nys- gjerrighet igjen i meg, eller vil blikket konstant vende mot asfalten og tankene flykte ned i underbe¬visstheten mens viljen forblir alene på overflaten? Hele tiden har følelsen av utmattelse blitt stagget av nysgjerrigheten på hva som ventet rundt neste sving, av det ukjente ved Sognefjellet. Hva er det da Sog- nefjellet mister ved å være historieløst? Nettopp sin egenart, det å være nok i seg selv – stadig har jeg sammenlignet den med Izoard. Snøfonner omgir veien. En krittstrek over veien forteller at selve stigningen er unnagjort, men etter en liten flate for- tsetter det å stige. Vi fortsetter vi også, inn på det kuperte platået som utgjør toppen av Sognefjellet. Brøytekantene er høye som busser, og det er ikke lenger for varmt. Et stykke foran oss dukker en lang, slak stigning frem. Det lyder korte grynt oss imellom, nok til å avtale at dette skal
42 GRUPPETTO # 6
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease