Jeg velger å være positiv og se fremover selv om framtiden ennå er litt uviss. Det jeg vet er at jeg ikke skal dø av min godartede kreft. Jeg er heldig tross alt.
Radiumhospitalet, men alle legene jeg har snakket med har sagt at dette ikke er kreft. Men jeg får kreftbehandling. Ikke misforstå meg: jeg er veldig takknemlig for norsk helsevesen, jeg har bare møtt hyggelige fagpersoner og jeg er ekstremt ydmyk for at jeg slipper å kjempe for livet mitt under denne behandlingen. Jeg har dyp respekt for de som er veldig syke og den kampen de må kjempe. Poenget mitt er at det er litt vanskelig å plassere meg i dette systemet.
på vent, ingen kan svare på spørsmål om prognoser på sikt fordi det finnes for lite forskning. Jeg føler meg ganske ensom oppi det hele. Jeg har kreft, men allikevel ikke…. Det finnes et par facebook-grupper og jeg leser at mange av medlemmene der tenker det samme som meg. Desmoid fibromatose har faktisk sin egen kreftsløyfe, men den er sjelden å se på oversikter over de ulike sløyfene. Hvorfor vet jeg ikke, men håper den etter hvert vil være naturlig å se. Når alt dette er over skal jeg tatovere den på kroppen min. Jeg er heldig! Det ser ut som behandlingen virker og jeg tåler behandlingen ganske bra. Jeg har en godartet tilstand, jeg slipper å kjempe for livet mitt. Jeg skal ikke klage og det gjør jeg heller ikke. Men jeg ønsker mere åpenhet rundt de godartede tilstandene, den
Jeg vil innføre et nytt begrep: godartet kreft. For det er jo det jeg har.
Jeg sitter med mange følelser og bekymringer, akkurat som de med ondartet kreft. Jeg går gjennom mye av det samme. Jeg er redd for tilbakefall, redd for hvordan dette skal påvirke fremtiden min mtp jobb/uførhet, redd for hvordan cellegifta skal påvirke kroppen min på sikt. Jeg har bivirkninger av behandlingen som påvirker hverdagen min. Livet mitt står
godartede kreften som krever tøff kreftbehandling. Det er mange opp- og nedturer, gode og dårlige dager.
17
Sarkomen #2-2021
Made with FlippingBook Ebook Creator