Overvåking etter akutt hjerneslag bør bli bedre forts.
Størrelsen på blødningen påvirkes av blod- trykket de første timene etter hjerneslaget. Det er derfor helt nødvendig å monitorere og behandle blodtrykket raskt og målrettet med intravenøs blodtrykkssenkende behandling. Dette bør skje under kontinuerlig over våkning. Omtrent halvparten av pasientene med hjerneblødning brukte antitrombotisk behandling da de fikk blødningen, viser en dansk studie fra 2021. For mange av disse er det aktuelt med rask reversering av den antikoagulerende effekten. Ved hjerne blødning kan det også brått oppstå komplika- sjoner der nevrokirurgisk behandling kan bli avgjørende for utfallet. Andre som må ha tett overvåkning i slag enheten, er pasienter med gjentatte alvorlige transitoriske iskemiske attakker (TIA). Disse kan brått få behov for reperfusjonsbehandling på grunn av disseksjon i halsarterier og hjerneslag med forverring av nevrologiske symptomer. Hjerneovervåkning ved hjerneslag Hjerneovervåkning ved akutt hjerneslag bør innebære mer enn senger utstyrt med ekstra overvåkningsutstyr. En kartlegging av over- våkningsplasser ved norske slagenheter gjennomført av Norsk hjerneslagforening i 2020 viste stor variasjon mellom sykehusene i hva som ble tilbudt av overvåkning ved hjerneslag. Det var både variasjon i kapasitet og hvilken overvåkning som kunne tilbys. Bare 13 av 48 sykehus hadde akutte slagen- heter med mulighet for tett og kontinuerlig overvåkning. Hjerneovervåkning i slagenhet bør sann synligvis utvikles som en intermediærenhet integrert i slagenheten med kapasitet til å ivareta opp mot 20–25 % av de innlagte pasientene.
Disse pasientene må ofte ha kontinuerlig overvåkning av respirasjonen og hyppig fjerning av spytt og slim, da det ellers kan oppstå alvorlige respirasjonsproblemer. Uavhengig av reperfusjonsbehandling (trom- bolytisk behandling og trombektomi), kan noen pasientgrupper ha en ustabil nevrolo- gisk funksjon. Dette kan være pasienter med stenoser i halsarterier eller i intrakraniale arterier og ved kritisk sirkulasjon i små kar i hjernen som ikke er tilgjengelige for interven- sjon. Pasienter med ødem i og rundt infarktet med fare for økt intrakranialt trykk eller med nevrologiske utfall som kan påvirke bevissthet, svelgefunksjon og respirasjon, kan også ha behov for kontinuerlig overvåkning. Ved store og middels store hjerneinfarkt er ødem en selvstendig risikofaktor for dårligere utfall etter hjerneslaget. Hos noen vil infarktet med ødem medføre intrakranial trykkøkning og behov for kirurgisk behandling med kraniek- tomi eller drenasje av cerebrospinalvæske. Ved store cerebellare infarkter (> 1/3 av cerebellar hemisfære) er det fare for både plutselig obstruktiv hydrocefalus og for trykk mot hjernestammen. Kraniektomi, både hemikraniektomi og suboksipital kraniektomi, gir økt overlevelse og mindre funksjonstap. Optimal funksjon etter infarktet beror på om kraniektomi utføres tidlig etter at det er funnet indikasjon for behandlingen. Ved intracerebrale blødninger er det i noen få tilfeller aktuelt med akutt nevrokirurgisk behandling, som ekstern drenasje eller evakuering av hematomet. De aller fleste trenger ikke operasjon, men annen akutt behandling og overvåkning er svært viktig. Suboptimale fysiologiske parametere er assosiert med dårligere funksjon og økt dødelighet også ved akutt hjerneblødning.
12
Hjernecella nr. 4 • 2023
www.slagrammede.org
Made with FlippingBook Annual report maker