Da han startet på barneskolen startet den lange veien mot diagnose. Stian følte seg annerledes, og hadde en del tics. Det ble antatt at han hadde Tourette Syn- drom. Skolen ble vanskeligere og vanskeligere, og Stian ble tatt mer og mer ut av klasserommet. Det ble henvist til BUP, og deretter til habiliteringstjenesten for utredning av lege og psykolog. Der ble han diag- nostisert med Tourette Syndrom og ADHD. Forde- len med dette var at dette kunne medisineres bort, det var i alle fall det alle spesialistene mente. Deretter fulgte en periode med stadig mye medisiner med til- hørende bivirkninger, og i mellomtiden ble alt verre. I 4. klasse var forholdene blitt så dårlig på hjemme- bane at Stian og faren flyttet ut. Det ble ny skole med færre elever i klassen, og håpet var at nå skulle alt bli bedre. Første skoledag var Stian tilbake på 100 % ute av klasserommet og 100 % assistent. Det som nå fulgte var at Stian ble henvist til Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk, og etter et stort raseri- utbrudd ble det bestemt at han skulle bo på Tune bar- nehjem i Sarpsborg under tiden han ble utredet. Det var mange enheter inne i bildet, og Stian kom ut med en barneautismediagnose i tillegg til de to han hadde fra før. Med diagnosene på plass handlet det hele nå om hva som skulle skje videre. Stian flyttet hjem til mor, og det ble opprettet et nytt skoletilbud. Fontenen, som nå er nedlagt, og det var her Mariann kom inn i bil- det som Stians kontaktlærer i 8. klasse. Mariann Lorentzen tar deretter over stafettpinnen og forteller hvordan hun gikk inn for å bli kjent med Stian og hvor viktig det var å sette grenser – eller sagt med andre ord, være klar og tydelig. De startet med fokus på enkle ting som sosial kompetanse, hygiene og fikk inn eksterne veiledere fra Høgskolen i Østfold. Stian var interessert i politikk, og Marianne brukte denne kunnskapen til å få Stian interessert i mer sko- learbeid. Hun var veldig klar og tydelig, slik at Stian alltid visste hva hun forventet. Etter å ha brukt tid på å bli kjent, finne ut hvem Stian var og hva han hadde behov for, var det tid for å finne ut hvordan kun kunne få Stian til å lære mer. Mariann var tydelig i sin rolle som lærer, tok kontroll og var enkel å forholde seg til. Samtidig ansvarli- gjorde hun Stian. Politikk og samfunnsfag ble innfall- sporten, og avtalen var at Stian først måtte gjøre seg ferdig med fagene og deretter kunne de diskutere hans favorittemne, nemlig politikk.
Mariann fant tidlig ut at Stian, i likhet med mange andre med samme diagnose, må gjøre for å lære. I til- legg trekker hun frem hvor viktig det var med samar- beidet med hjemmet. Det var ingen jevn kurve, men mye frem og tilbake. Stian ble sakte med sikkert inte- grert i en klasse på Hoppern ungdomsskole. Han gikk til slutt ut med karakterer i noen fag, og tok til og med to eksamener. En skriftlig i matematikk og en muntlig i samfunnsfag. Sistnevnte resulterte i karak- teren 6. Målet var nå satt. Stian skulle ha høyere utdanning! Autismespekterforstyrrelse i skolen – hva vil det si for dem selv, og nettverket? Terje Wårheim fra Glenne regionale senter for autisme startet sitt foredrag med å fortelle om Glenne regionale senter, og hvordan de jobbet med oppføl- ging og behandling av mennesker med autismespek- terforstyrrelse. Terje er en energibunt på scenen. Selv om han foreleste om det vi må kunne kalle tunge ting, evnet han i likhet med Stian og Marianne å gjøre dette med et humør og engasjement som smit- ter over på tilhørerne i salen. På Glenne jobbes det mye ut fra spørsmålsstillingen hva skal til for å lykkes. Det de har kommet frem til er at hjemmet har over 50 % betydning. Derfor tilbyr de blant annet foreldreprogram som går over 12 uker. Temaene her er blant annet hvordan man skal få til samhandling med barn som har samhandling som en del av funksjonshemmingen. Siden ungdom er noe helt annet enn barn, med egne utfordringer og van- sker, har de også utviklet et program for foreldre til ungdommer med autismespekterforstyrrelse. Terje fortsetter foredraget med å ta en gjennomgang av hva gjennomgripende utviklingsforstyrrelse er, og hva vi gjør i skolen. Deretter forteller han litt om sko- levegring og litt om utfordrende adferd. Han poeng- terer at autisme ikke er noe du får, men noe du har og at det er viktig å se hele mennesket. Kun på den måten kan skolen og lærerne forstå hva det spesifikke mennesket har behov for. Du må altså vite hva autis- mespekterforstyrrelse innebærer for den ene personen før du vet hvordan du skal forholde deg til det. Du må ha innsikt i hvordan personen med autisme har det, og her er det noen felles punkter og noen fallgru- ver. Visste du, for eksempel, at symptomene på autisme er de samme som for barn med omsorgssvikt, barn som har blitt utsatt for seksuelle overgrep eller traumer? Derfor er det viktig å vite hva som ligger bak, og finne ut av hvilke områder den aktuelle perso- nen har utfordringer med.
39
AUTISME I DAG BD46 NR4/2019
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online