rioden 1970-72, blant annet Sen- doxan, Mustin og Velbe. — Så, endelig, i 1972 ble jeg er- klært kreftfri. Den høsten del- tok jeg er et TV-program ”Nye fremskritt i kreftforskningen” på grunn av den virkningen celle- giften hadde. Etter dette har jeg ikke hatt tilbake- fall.
smerter. Jeg fikk cellegift som re- duserte smertene, og lammelsen gikk tilbake. I tre måneder, fra mars til slutten av mai, lå jeg på Radiumhospitalet. 28. mai ble en merkedag, da klarte jeg å gå fra sykesengen til døren ved hjelp av albuekrykker. Jeg fikk tilbud om
rehabilitering på Sunnås, men jeg lengtet hjem til sønnen min, så jeg valgte Skien. Der var jeg i en måned. Det var et hardt treningsregime, men det ga resul- tater, og på idretts- lagets julefest det året kunne jeg danse. Danse! Da jeg lå der og
Over 20 år som ufør skulle gå før Torhild kunne ta opp igjen utdan- nelsen. Hun ble sosionom, og vi- dereutdannet seg. Helsen holdt til 5 år i arbeidslivet, 3 år på fulltid, deret- ter diverse deltids-
jobber. Etter 20 år som ”frisk”, var hun tilbake på trygd. Poly- nevropati og fatigue har begren- set henne mye, og dette forverret seg etter at hun fikk Diabetes 2. Stråling til brystben har gitt hen- ne høyt blodtrykk, og indre or- ganer som skjoldbrukskjertelen,
var lam, satte jeg meg et hårete mål: Jeg skulle til topps på Snø- hetta som var ”mitt” fjell. Det tok noen år, men i 1985 sto jeg på toppen. Etter Nitter-kuren ble Torhild behandlet med cytostatika i pe-
2 7
LYMFEKREFTBLADET 3 / 2 0 1 7
Made with FlippingBook - Online Brochure Maker