Hjernecella 1/2024

Hjerneovervåking forts.

Hjerneovervåking under anestesi og kirurgiske prosedyrer Til tross for at hjernen er målorganet ved anestesi, finnes det ingen standard for hjerne­ overvåking under narkose. Klinisk vurdering av narkosedybde kan suppleres av EEG-basert monitorering. Prosessert EEG, som bispektral indeks (BIS) eller EEG-spektrogram, kan brukes for måling av narkosedybde ved generell anestesi. Overvåking av nevrologisk funksjon under store inngrep reduserer risikoen for skader. Eksempler på slik nevro­ monitorering er perioperativ kontinuerlig måling av fremkalte responser i motoriske og sensoriske baner. Inngrep i hjerte, aortabue og store precerebrale og cerebrale arterier er høyrisikoinngrep med tanke på nevrologiske komplikasjoner. Cerebral oksymetri som overvåker oksygentilførsel til hjernen, og nevrosonologisk måling av hjernesirkulasjon kan påvise og tidvis forhindre skader i hjernen ved slike inngrep. Hjerneovervåking av hjerneslagpasienter Pasienter med hjerneslag nevnes spesielt som den største gruppen pasienter med akutt hjernesykdom der optimal overvåking bidrar til å begrense hjerneskade. Det har lenge vært kjent at god overvåking og regulering av basale parametere ved hjerneslag har betyd­ ning for senere funksjon hos den enkelte pasient. Overvåkingen av hjerneslagpasienter bør derfor skje i en slagenhet med spesial­ opplært fagpersonell . Tettere overvåking av bevissthet, nevrologiske symptomer og vitale funksjoner er avgjørende for å hindre unød­ vendig nevrontap, funksjonstap og større senskader hos minst hver fjerde akutte slag­ pasient. Slik overvåking bør gjennomføres i egne overvåkingssengeplasser med konti­ nuerlig oppfølging. I den kritiske overvåkings­ fasen er det også verdifullt å vurdere cerebral blodgjennomstrømning med transkranial ultralyd.

monitorering, eksempelvis intrakranial trykk­ måling og nevrosonologiske undersøkelser. European Society of Intensive Care Medicine anbefaler bruk av sedasjonsdybdemonitore­ ring med prosessert EEG på alle sederte pasienter. Kontinuerlig multikanal-EEG brukes ved epilepsi, men er også aktuelt ved andre tilstander som intrakraniale blødninger, infek­ sjoner og hodeskader. Fremkalte responser og EEG er viktige prognostiske verktøy ved anoksisk hjerneskade. Transkranial ultralyd brukes ved ulike problemstillinger innen hjerneslag og ved økt intrakranialt trykk inkludert dødsdiagnostikk. Nevrosonologisk måling av nervus opticus-skjedediameter er sannsynligvis den beste ikke-invasive meto­ den for påvisning av økt intrakranialt trykk. Til tross for at hjernen er målorganet ved anestesi, finnes det ingen standard for hjerneovervåking under narkose Erkjennelsen av at hjernefunksjonen påvirkes og kan forverres ved overdosering av sedati­ ver har bidratt til økt bruk av sedasjonsdybde­ monitorering. Det er ønskelig at sedasjonen skal være så lett som mulig, også for å øke verdien av klinisk nevrologisk undersøkelse. Pasienter med nevrologisk eller nevrokirurgisk sykdom trenger sedasjon og demping av autonom aktivering i kritiske perioder med risiko for hjerneødem og iskemi, men lang­ varig og dyp sedasjon øker risikoen for deli­ rium, redusert kognitiv funksjon og tap av muskelmasse. Enkelte pasienter utvikler såkalt critical illness-polynevropati og -myopati. Nevrofysiologiske undersøkelser som EEG, elektromyografi og nevrografi benyttes for å påvise alvorlig cerebral skade eller critical illness-polynevropati og -myopati. Med mobilt CT-apparat vil man kunne utføre CT, CT-angiografi og CT-perfusjon på intensiven­ het uten å transportere pasienten til radiolo­ gisk avdeling. Dette vil kunne være et betyde­ lig bidrag innen avansert hjerneovervåking.

10

Hjernecella nr. 1 • 2024

www.slagrammede.org

Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online