somnus nr 4_2019

Helsejuristene ved de større helse- foretakene får stadig flere henven- delser om pasientsikkerhet og taushetsplikt. I tillegg er pasientene selv mer bevisst sine rettigheter: Hvor mye kan jeg lese i journalen før jeg møter pasientene? Hvorfor har denne personen sett i min journal? Hvilke personvernhen- syn må tas før vi setter i gang med denne forskningen eller tar i bruk nye IKT-løsninger? Juristene ved helseforetakene rundt om i landet møter stadig nye og utfordrende problemstillinger og spiller en større rolle i sykehushver- dagen. Leder Rrahman Mjaki og styret i Helseforetakenes juristforening for- teller om spennende, hektiske og utfordrende dager på jobben. Vibeke Eggen Berg og Harald Platou jobber begge ved Oslo universitets- sykehus HF hvor det arbeider jurister som er plassert flere steder i virk- somheten. Ved sykehusets juridiske kontor arbeider 11 advokater. De for- teller om stor etterspørsel etter retts- lige vurderinger fra ledelse og helse- personell. Det dreier seg om et bredt spekter av rettsområder og innenfor helseretten er det ofte spørsmål om taushetsplikt, journalsnoking, vars- ling og personvern. Taushetsplikt og personvern – Helsepersonell har et selvstendig ansvar for taushetsplikten, og jeg opplever at de i stor grad har dette i ryggmargen. Utfordringen er at det er mange ulike unntak fra taushetsplik- ten og helsepersonellet ønsker vei- ledning for å gjøre sine vurderinger, beskriver oppgavene i Helse Sør-Øst som «mer spennende enn man skulle tro». – Det fantastiske er at vi får ta del i sakene fra begynnelse til slutt. Vi får være med på beslutningene og får følge prosessen helt ut, sier hun. Bredt spekter Med 80.000 ansatte er det også en god del arbeidsrett i foretaksgruppen.

sier Eggen Berg. Likevel får de et økende antall spørsmål, spesielt om journaler. – Mange helsepersonell lurer for eksempel på hvor mye de kan lese i journaler før et pasientmøte, om de kan lese i etterkant for å lære, hva som kan deles og diskuteres med kollegaer og så videre, forteller hun. Rrahman Mjaki, som jobber på Akershus universitetssykehus, er enig med Eggen Berg i at helseperso- nell har taushetsplikten «i rygg- raden», og er opptatt av å gjøre ting riktig. – Men innimellom føler man jo med helsepersonell som står midt i van- skelige juridiske problemstillinger som også er utfordrende for oss juris- ter, sier han. – Det er sjelden A4-tilfellene som er utfordrende, supplerer kollega Platou. Juristene inn tidligere Persontilpasset medisin, nye teknologier og forskning er andre eksempler på områder hvor helseforetaksjuristene ofte er inne i bildet. – Helseforetakene er nok blitt flin- kere til å involvere jurister på et tidli- gere tidspunkt, noe som ofte er nyt- tig, sier Eggen Berg. Også Bård Eikeset i Helse Førde opplever den samme tendensen. – Helseretten har endret seg mye på få år, og jeg opplever det som posi- tivt at pasientene i større grad kjen- ner sine rettigheter og tar kontakt. Det er et utfordrende rettsområde hvor det er viktig å holde seg oppda- tert, sier han. – Det er både intern og at vi koordi- nerer oss ut til de ulike foretakene. – Vi har også ansvar for kjøp av helsetjenester fra ideelle og private leverandører til innbyggerne i helse- regionen, og gjennomfører store anbudskonkurranser for dette. Det gjelder tjenester innenfor kirurgi, laboratorier, radiolog og rusbehand- ling for å nevne noe. Vi har ansvar

for kontrakter med rundt 1000 avtalespesialister, forteller Ravn. Mydland nevner at de i løpet av de siste årene også har vært innom skatterett, merverdiavgift og pensjon, herunder opprettet en egen pensjons- kasse for noen av helseforetakene. – Vi lærer noe nytt hver dag, sier hun.

Pasientsikkerhet og taushetsplikt

Helserett i bunn Jurister og advokater som arbeider i helseforetak er ingen ensartet gruppe. Flere er spesialisert innen helserett, arbeidsrett, offentlige anskaffelser, kontraktsrett, personvern eller fast eiendoms rettsforhold, mens andre arbeider svært bredt og på kryss og tvers av ulike rettsområder. I tillegg til å gi løpende juridisk rådgivning til ledelse og helseperso- nell jobber helseforetaksjuristene med undervisning av ansatte og ledere, skriving av betenkninger og høringsnotater, kvalitetssikring av kontrakter og rutiner, håndtering av tvister samt en rekke andre oppgaver. – Helsehverdagen blir stadig mer regelstyrt og det er et økende behov for juridisk kompetanse, mener Platou ved Ullevål. Selv jobber han for eksempel mye med plikten til å behandle utenlandske pasienter og behand- lingstilbud for norske pasienter i utlandet. Pasientsikkerhet viktigst Selv om juristene i helseforetakene jobber med et bredt spekter av juridiske problemstillinger er det en ting som hele tiden må ligge i bunn, mener helseforetaksjuristene – Pasientsikkerheten er det viktigste, uansett hvilke rettsområder man jobber med innen helseforetakene. Du kan ikke jobbe med IKT eller kontrakter uten å ha god kompetanse på helserett. Vi ser at vi i større grad en tidligere må arbeide mer på tvers av ulike fagområder, også innad ved Juridisk kontor, sier Vibeke Eggen Berg.

34

SOMNUS NR 4 – 2019

Made with FlippingBook - Online Brochure Maker