O vervektigemiddelaldrendemenn somsnorker, er typiske søvnapnékandidater. Det er ikke snorkingen somer farlig, men stillhetenmellomsnorkene når de ikke puster.
møte om søvnapné i Oslo STAPPFULLT
Etter foredraget var det anledning til å stille spørsmål, og publikum lot seg ikke be to ganger. – Er søvnapné arvelig? – Nei, ikke i seg selv, men det er en mulighet for å arve den anatomiske utformingen av svelget som gjør at det faller ned og blokkerer pusten mens man sover. – Min sønn er ung, tynn og vel- trent, hvorfor har han fått diagno- sen søvnapné? – At han er ung, tynn og veltrent, er ikke så viktig som anatomien i svel- get. – Hvor lang tid tar det å venne seg til å sove med maske? – Det er individuelt, men for noen kan det ta noen uker. – Er dette en sykdom som går over? – Nei, men sterk vektreduksjon kan føre til litt færre pustestopp. – Hjelper det å fjerne mandlene? – Hvis de er kjempedigre, kan det hjelpe på pustingen, men det løser ikke problemet med pustestopp. – Hvor mange har søvnapné? – Ahus har publisert en studie som antyder 10 % av befolkningen. (På God Morgen Norge-programmet i TV2, ble det for ikke lenge siden antydet at ca 700 000 nordmenn lider av søvnapné, de fleste uten å vite det)
de alvorlige følger ubehandlet søv- napné kan ha, sa Herrscher. Hjertet kan ta skade En svensk undersøkelse viser at over halvparten av infarktpasientene man fikk inn, hadde ubehandlet søvnapné. Pustestoppene trigger hjertearytmier. Det er 60 % høyere risiko for hjerte- problemer ved søvnapné. Fire av fem som ikke fikk kontroll med høyt blod- trykk, hadde søvnapné. Overvekt og diabetes 2 henger sammen. Har man også søvnapné er det vanskeligere å kontrollere blodsukkernivået. Med behandling med CPAP, blir det lettere. Nå måler vi blodsukkernivået på alle som søvnutredes, fortalte Herrscher. Mange har for høyt blodsukker. «Snorkeoperasjonen» Herrscher var opptatt av at behandling med CPAP gir svært gode resultater, det forlenger livet, gir mindre hjerte- problemer, bedre blodtrykk og lavere blodsukkerverdier. Når man sover godt, er det også lettere å gå ned i vekt, sa han. Før tilbød man å fjerne drøvelen på folk, den såkalte snorke- operasjonen. Den hjalp for snorkingen, men ikke for pustestansen. Bittskinne kan være et alternativ for mild søvnapné. Den skyver underkjeven frem for å gjøre svelget mer åpent.
Marit Aschehoug tekst og foto
Overlege Tobias Herrscher, som arbeider både på Lovisenberg syke- hus og på Fedonklinikken, hadde et lydhørt publikum da han holdt fore- drag om søvnapné. Fedonklinikken hadde invitert til åpent møte med tit- telen, ”Ta søvnen tilbake” og mer enn 150 mennesker møtte opp. Herrscher viste en filmsnutt av en sovende kvinne med dramatisk mange pustestopp, det så ut som om hun pustet, men det var bare leppene som beveget seg. I 80 sekunder pus- tet hun ikke, før hun plutselig gispet etter luft. I denne pustestopperioden går surstoffmengden i blodet drama- tisk ned, kroppen er stresset og i alarmmodus, hjernen får ikke surstoff og hjertet jobber på høytrykk. Man kommer ikke ned i den dype søvnen. Stresshormonene øker. Det er dette som gjør at mennesker med søvnapné ikke er uthvilt om morgenen, til tross for mange timers søvn. Kroppen er utslitt etter å ha strevet hele natten. Grensen for diagnose går ved fem pustestopp i timen. Ved 10-15 puste- stopp i timen, må man behandles. Faren for å utvikle følgesykdommer er stor: Hjerteinfarkt, hjerterytmefor- styrrelser, hjerneslag, er bare noen av
20
SOMNUS NR 1 - 2013
Made with FlippingBook Online newsletter