klare å feste seg på kreftcellene, må disse ha et molekyl som vi kaller CD20. Men så går Kolstad ett skritt videre, og spør om det ikke er mulig å koble noe til disse antistoffene som gjør at de blir enda mer effektive? Immunterapi med gift Kolstad forteller at det er mulig å koble på kreft-drepende molekyler på antistoffer slik at de blir «målsøkende raketter». Ett eksempel er Brentuximab Vedotin, der et svært giftig stoff (toxin) bindes til et antistoff som gjenkjenner CD30 molekylet på overflaten av
de ondartede cellene. CD30 er til stede ved Hodgkin lymfom og noen undergrupper av non-Hodgkin lymfom. Behandlingen gis som drypp og når antistoffet fester seg på kreftcellene vil både antistoffet og det giftige stoffet fraktes inn i cellene og giften dreper dem effektivt. Spesielt ved tilbakefall av Hodgkin lymfom viser mange studier nå at det er mulig å oppnå svært god effekt og det pågår kliniske studier for å undersøke om det er mulig å kombinere Brentuximab Vedotin med tradisjonell cellegift med den hensikt å kurere flere pasienter.
«Fra presentasjonen vi hadde på ASH om radioimmunterapi: PET-scan av en pasient med tilbakefall av non-Hodgkins lymfom. Det første bildet viser store lymfeknuter i mage og milten før vi startet behandlingen. Pasienten fikk radioimmunterapi, og det andre bildet er tatt fem dager etterpå, hvor vi målte hvor radioaktiviteten tok veien. Her er det fin overenstemmelse mellom lymfomsykdom i pasienten og hvor radioaktiviteten er i pasienten, og viser at den har funnet veien frem.» Bildene er hentet fra en presentasjon Kolstad hadde på ASH-konferansen om radioimmunterapi i San Diego desember 2016.
13
LYMFEKREFTBLADET 1 / 20 1 7
Made with FlippingBook Annual report