gjennomgå også. Og jeg fortalte om nesten alt. Jeg utelot kanskje de mest ubehagelige opplevelsene underveis og etter behandlingen. Det er tross alt ikke nødvendig å skremme unødig heller. Jeg fortalte om cellegiftbehandling, kvalme, innlegging og bruk av vap, og om folk som av en eller annen grunn skal fortelle om alle de har kjent eller vet om som har dødd av kreft når de hører at du har kreft. Samtalen handlet også om hvordan jeg kjøpte meg en gave til meg selv hund to etter jeg var kreftfri. Den nevnte Mira, en knusegod Golden Retriever. Lise gjorde det samme som meg, to år etter at hun ble kreftfri. Bisniss kom inn i Askvik/Fosshaug-familien, en slags Bichon Frisé og en sjarmør i krøllete, hvit pels. Og etterhvert kom også den sicilianske gatemiksen, Pleasure inn i familien. En del av den ovennevnte samtalen vår kan du faktisk lese om i Lises bok ”Kreft ga meg kraft”.
Joda, vi har begge vært ute en vinterdag før.
24
LYMFEKREFTBLADET 1 / 20 1 7
Made with FlippingBook Annual report