Nå! En sykepleier på to hjul i privatbilen sin, og der sto jeg i innsjekkingskø på vei til Oslo. Alt gikk visst ganske bra. Jeg tilbrakte en del tid hos min familien utenfor hovedstaden,og der hadde jeg det som plommen i egget. TORSDAG 9. OKTOBER “ Jeg og stokken ble tatt med på Tjuvholmen i dag. På Astrup Fearnley Museum. Da fikk vi noe å tenke på.” Casa Appelsin 2012 I november søkte vi Nav og fikk tillatelse til å reise en uke til Frankrike. Vi putret rundt langs Rivieraen og tok inn der tilfeldighetene ville det. For første gang på lenge kjente jeg meg utenfor helsevesenets rekkevidde, Det var en sånn toskete følelse av frihet. Men Helsevesenet innhentet meg raskt da vi kom hjem. Tre ukers stråling ved UNN. For sikkerhets skyld.
MANDAG 3. DESEMBER “Opp klokka 05.30 i morges. Finsjekket gradstokken og fant minus 14,2. Følgelig ble det merinoull fra topp til tå, deretter bukse, skjorte, genser, jakke og en dunparkas så stor og tjukk at jeg opptok både flysetet og halve midtgangen. En liten flyvertinne som ikke kom seg videre, hvisket forsiktig: “Du har en borrelås som har hektet seg fast i strømpebuksa mi”. ( Jeg er glad jeg ikke er medlem av noe fremtredende politisk parti for tiden!) - I Tromsø ble vi møtt av en enslig puslete minusgrad. Nå skjønner jeg hva de mente da de snakket om hetetokter som en mulig bivirkning av behandlingen.” Casa Appelsin 2012 “Du har ingen levende kreft- celler mer i kroppen din,” var utsagnet fra den kvite frakken. Det ble en glad jul. Vi fant imidlertid ut at gåtrening var vanskelig gjennomførbart fra toppen av en bakke på vinterstid. Holke ble det, ujevn brøyting var det. En tidligere
4 2
LYMFEKREFTBLADET 1 / 20 1 7
Made with FlippingBook Annual report